Vinterfugler på Oslofjorden: ærfugl, kvinand og mysteriet i 2020

Fra november til mars huser Oslofjorden titusener av overvintrende dykkender. De fire hovedartene er ærfugl, kvinand, havelle og sjøorre. Indre fjord fryser sjelden helt til; Drøbaksundet og tilsig fra Akerselva holder bassengene åpne. Blåskjellbelter langs hver bergvegg gir mat gjennom vinteren. Februar er topp tellemåned.

Artene, og hva rødlista sier om dem

Kategoriene er fra rødlista 2021 og gjelder den norske bestanden. De fleste fuglene du ser på fjorden i januar har hekket et helt annet sted, så kategorien er kontekst og ikke en telling av det som ligger foran deg.

Kjernebestanden

Ærfugl

Dette er den definerende vinteranda i Oslofjorden, Somateria mollissima. Hunnene er brune og godt kamuflerte. Hannene er umiskjennelige: svart-hvit kropp, bryst med et blekt rosa skjær, grønn nakkeflekk, langt skrånende nebb. De dykker etter blåskjell, noen ganger 15 meter ned, og knaser dem hele. Du hører knasingen fra en stille båt.

Vinterkonsentrasjonene er på flere tusen i ytre fjord. I februar starter hannene kurtiseringen, og det er det beste lydsporet en vinter på Oslofjorden har: en dyp, rullende uhuu-huuu som bærer over en halv kilometer flatt vann. Det er nok det eneste kallet i denne artikkelen du kjenner igjen et år etterpå.

Kvinand

En liten dykkand, Bucephala clangula. Hannene er svart-hvite med en karakteristisk rund hvit flekk i ansiktet under øyet. Arten hekker i innlandsvann og trekker til kysten om vinteren, et klassisk innlands-til-kyst-skifte. De dykker etter virvelløse dyr og småfisk. I januar ser du klynger på tjue til tretti i det grunnere havnebassenget i Oslo.

Havelle

Den mest særpregede av vinterendene, Clangula hyemalis. Hannene har uvanlig lange halefjær som slepes etter dem i flukt og på vannet. BirdLife Norge gjorde den til Årets fugl i 2015. Den hekker i Arktis og overvintrer langs norskekysten.

Vernestatusen er dårligere enn for de andre endene her. Tellinger av vinterbestanden i Østersjøen viste en nedgang fra rundt 4,27 millioner individer i 1992–93 til rundt 1,49 millioner i 2007–09, altså omtrent 65 prosent (Skov m.fl. 2011). Det var den undersøkelsen som satte arten på IUCNs sårbar-liste. Den norske hekkebestanden er liten, 13 000 til 27 000 individer og oppført som nær truet, men vinterfuglene som passerer Oslofjorden kommer fra hele Arktis.

Sjøorre og svartand

Store, helt svarte dykkender. Sjøorre (Melanitta fusca) er Norges nest største dykkand etter ærfugl. Hannene er svarte med et karakteristisk hvitt vingespeil og hvit øyering. De holder seg under vann i over et minutt mens de jakter blåskjell 30 meter ned. Du ser en flokk på overflaten, alle forsvinner samtidig, og de dukker opp igjen hundre meter unna. Svartand (Melanitta nigra) er den mindre, helt svarte slektningen, og er mindre vanlig i Oslofjorden enn sjøorre. Begge står som sårbare på rødlista, sjøorre på grunn av hvor liten hekkebestanden er, svartand på grunn av nedgangen.

Laksand og siland

Fiskeendene, store dykkender med tynne, krokete nebb som er sagtaggede for å gripe glatt fisk. Laksand (Mergus merganser) hekker i elver i innlandet og trekker til kysten om vinteren. Siland (Mergus serrator) hekker og overvintrer langs fjorden, en av bare to andearter i Norge som vanligvis hekker ved kysten. Ærfugl er den andre.

Lomvi, alke og teist

I enkelte vintre invaderer lomvi indre Oslofjord i store antall. Det er BirdLife Oslo og Akershus som fanger opp slike år gjennom tellingene sine. Ingen kan forutsi invasjonene, som styres av mattilgangen i nordlige Nordsjøen. Skjer det, blir det sesongens fuglehistorie. Det er samtidig den sjeldneste fuglen på denne siden: den norske hekkebestanden av lomvi er 85 til 90 prosent lavere enn på 1960-tallet, og arten er kritisk truet.

Hvor du finner dem

• Bygdøysund. Ærfugl, kvinand, siland. Tilgjengelig fra Huk-halvøya til fots eller med buss.
• Frognerkilen. Skjermet indre bukt. Ender pluss stokkand og måker. Den enkleste vinterfuglkikkingen i byen, i gangavstand fra sentrum.
• Drøbaksundet. Innsnevringen. Ærfugl, havelle, sjøorre. Sted for alkeinvasjon når den kommer. Utsikt fra Drøbak havn eller fergeoverfarten.
• Hvaler-skjærgården. Hovedovervintringsstedet for ærfugl, flere tusen fugler. Også konsentrasjoner av sjøorre og havelle.
• Kurefjorden (Østfold). Stor rasteplass for vadere og vannfugler under trekket. Best i oktober og april for gjennomgangstrekk.
• Nordre Skjærholmen (Bunnefjorden). Stille krok i indre fjord, med en liten blandet vannfuglkoloni om sommeren og måker, ærfugl og gjess rundt seg resten av året.

Hvorfor fjorden holder seg åpen

Fire ting holder den åpen samtidig. Vannet er salt, brakkvann i de indre bassengene og fullt marint lenger ut, og saltvann fryser ved omtrent –1,8 °C i stedet for 0 °C. De dype bassengene (Vestfjorden, 200+ meter) holder nok termisk masse til å motvirke tilfrysing. Akerselva, Drammensvassdraget og andre elver slipper varmere ferskvann inn i de indre bassengene. Og sundet ved Drøbak kanaliserer tidevannsstrømmen sterkt nok til at tilfrysing fysisk forhindres.

Bunnefjorden er unntaket. I hardere vintre kan innerste enden, øst for Nesoddtangen, fryse til. I 2024 rapporterte VG om en liten gruppe niser fanget under is i Bunnefjorden den vinteren, uvanlig nok til å bli nyhet.

Ærfugldøden våren 2020

I mars 2020 begynte døde og døende ærfugler å dukke opp langs strendene i ytre Oslofjord og østlige deler av Agder. Statens naturoppsyn samlet inn over hundre, og NINA fikk 104 av dem til obduksjon i Trondheim. Fuglene var utmagret: kondisjonsindeksen lå i snitt på 0,7 for 87 individer, det NINA beskriver som kategorien «sultet i hjel». Nivåene av tiamin (vitamin B1) målt i hjerne- og levervev var alarmerende lave, et signal som peker mot byttegrunnlaget og ikke mot fuglene selv.

Den ledende hypotesen handler om leppefisk. Når torsken stort sett er borte fra fjorden, får leppefisk og krabbe vokse fritt, og leppefisken spiser blåskjellene ærfuglen lever av. Forskere la fram teorien i Dagsavisen i april 2020, og NINA har overvåket situasjonen siden. Noe entydig svar finnes ikke ennå.

Tidspunktet inviterte til en annen teori. 23. februar 2020 mistet M/V Trans Carrier 13,2 tonn plastpellets i Skagerrak, og mye av det drev inn på Østfold-kysten og i ytre fjord. NINA undersøkte 50 av de døde ærfuglene spesifikt for om de hadde spist pellets. Noen få pellets ble funnet i to av fuglene, og konklusjonen Kystverket la fram var at fuglene døde av avmagring og at dette ikke kunne knyttes til plasten.

Trekktidspunkter

• Oktober–november: ankomster fra nord. Først ærfugl, kvinand, siland. Antallene bygger seg opp gjennom november.
• Desember–februar: topp. Tusenvis av ærfugler i ytre fjord, hundrevis av andre arter i indre bukter.
• Slutten av februar: ærfuglens kurtiseringskall starter. Det tydeligste signalet på at vinteren er over.
• Mars: avreisene starter. Innlandsartene trekker tilbake innover. Havelle setter kursen mot Arktis.
• April: de fleste vinterfuglene er borte. Tjelden kommer tilbake, det tradisjonelle vårtegnet langs kysten.

Vil du se dem

Ta med kikkert, varme klær og en termos. Vinterfuglkikking i Oslofjorden er stort sett en landbasert aktivitet, for de fleste turbåtene (vår egen inkludert) slutter å gå i slutten av oktober og kommer ikke tilbake før i slutten av april. Nesten hele fjordkanten er tilgjengelig til fots, og de fleste av de beste stedene nås med Ruter-buss eller en kort biltur.

BirdLife Oslo og Akershus arrangerer vinterregistreringer og legger ut rapporter på oa.birdlife.no. Nasjonale sjøfugldata samles gjennom SEAPOP. For artsstatus og oppdateringer av rødlista, Artsdatabanken.

Når båtsesongen åpner igjen i slutten av april eller starten av mai, er noen vinterfugler fortsatt her, og de første trekkfuglene er tilbake. Et privat cruise sent i april er et godt vindu mellom sesongene: de siste ærfuglkurtiseringene, de første ternene på plass, og fjorden tommere for båter enn den blir hele sommeren. Vil du ha hele vinterbildet, har vi en bredere tekst om Oslofjorden om vinteren: flytebadstuer, isbading, fjorden i lavt nordisk lys.

Går du ut til Huk i februar, hører du det første dype, rullende uhuu-huuu fra en ærfuglhann hundre meter utenfor stranda. Norsk kystkultur har vært innrettet etter den fuglen lenge. På Vegaøyan i Nordland har folk skjermet rugende ærfugl og høstet dunen i generasjoner, og nettopp den tradisjonen var hovedgrunnen til at øyene kom inn på verdensarvlista i 2004.

Rødlistekategoriene er fra vurderingen i 2021 og revideres omtrent hvert sjuende år. Bestandstall endrer seg med hver telling. Sist gjennomgått: juli 2026.

I januar er båtene på land og øyene tomme, men fjorden i seg selv er full. Kvinand i Bunnefjorden, ærfuglflokker utenfor Steilene, en og annen havelle ved Hovedøya.