Havørn over Oslofjorden

Havørna (Haliaeetus albicilla) hekket i Oslofjorden igjen i 2008, 126 år etter det siste bekreftede reiret ved Hankøsundet i Østfold i 1882. Paret fikk fram én unge på østsiden av Håøya i Drøbaksundet. Vingespennet går opp mot 240 centimeter, det bredeste av noen fugl vi har i Norge. Sjansene er best i ytre fjord sør for Drøbak, og bedre om vinteren enn om sommeren.

Hvor stor den faktisk er

Store norske leksikon oppgir vingespenn på 200 til 240 centimeter, kroppslengde 76 til 94 centimeter og vekt opp mot 6,9 kilo for hunnene, 5,4 for hannene. Hunnene er tyngre enn hannene. Det er Norges største rovfugl, og fuglen med det bredeste vingespennet vi har. Passerer en over båten i god høyde, er det skyggen på vannet du oppdager før du finner fuglen.

Den er umiskjennelig nedenfra: brede, rektangulære vinger holdt flatt i sakte gli, med fingrede fjær i tuppene; kort, kileformet hale som er hvit hos voksne og mørk og spiss hos ungfugl. Krokete, blekgult nebb på størrelse med en liten murskje. Og en stemme som en liten hund som bjeffer i sekvens.

Kongeørn, musvåk eller havørn

Kongeørna holder til i innlandet og dukker nesten aldri opp på kysten. To kjennetegn holder: kongeørna har fjær på beina helt ned til tærne, mens havørnas nedre legg er nakne, og kongeørna har lang, firkantet hale der havørna har en kort kile. Ser du en svær ørn over åpent vann i Oslofjorden, er det havørn.

Musvåk forveksles oftere med en fjern ørn enn kongeørn gjør. Vingespennet avgjør: musvåken er rundt 120 centimeter, havørna nesten det dobbelte.

Hvorfor de nesten forsvant

Havørna ble jaktet nesten til utryddelse i Europa. Den ble regnet som en trussel mot sau og lam, og ble skutt, fanget og forgiftet gjennom 1800-tallet og tidlig 1900-tall. I Norge forsvant den fra alt sør for Hordaland. DDT som hopet seg opp oppover næringskjeden gjorde det verre på 1950- og 60-tallet: eggeskallene ble tynne, ungene døde i egget.

Snuoperasjonen kom med 1968, året hav- og kongeørn ble totalfredet i Norge. Vi var det siste vesteuropeiske landet som gjorde det. DDT-forbud fulgte gjennom 1970-tallet. Bestanden tok seg sakte opp, så raskt. Så sent som i 1975 satt Norge på rundt 400 av de anslagsvis 500 hekkende parene i Vest-Europa. På 1990-tallet var det nasjonale tallet omtrent 1 500 par, og i 2013 lå anslaget på 2 800 til 4 200 par. Verdensbestanden anslår Store norske leksikon til mellom 10 000 og 30 000 par, og økende.

Det som tok lengst tid, var å fylle opp det gamle utbredelsesområdet i sør. Oslofjorden var siste bit, og den kom først på plass i 2008.

Veksten har flatet ut

2013-anslaget er fortsatt tallet alle siterer, og det er nå godt over ti år gammelt. Forskere ved NINA melder at veksten har flatet ut etter femti år med jevn oppgang. I studieområdet deres i Steigen i Nordland gikk antallet okkuperte reir fra under ti i 1977 til 119 på topp i 2003, og videre ned til 46 i 2023. Beregnet kapasitet for området er rundt 74 hekkende par. Bestanden reguleres nå av konkurranse om territorier og mat, der den før ble holdt nede av jakt og forfølgelse. Høyere sjøtemperatur som slår ut sjøendene, en bærebjelke i vinterkostholdet, trekker i samme retning.

Håøya-paret

Håøya er en skogkledd øy i Drøbaksundet, flaskehalsen der indre Oslofjord smalner til omtrent 1 km før den åpner seg mot ytre fjord. Den ligger rett nord for Oscarsborg festning. I 2008 begynte et par voksne havørn å hekke på østklippen, vendt mot Hurum. Paret fikk fram én unge, og den fløy ut. BirdLife Oslo og Akershus omtalte reiret i mars 2009: første vellykkede hekking i Oslofjorden siden 1882.

Rundt reiret ble det opprettet en ferdselsforbudssone som gjelder hele året. Gjeldende vern og ferdselsforbud for reir og reservater slås opp i Miljødirektoratets Naturbase, og den bør du sjekke før du planlegger å gå nær. Paret har hekket de fleste år siden. Andre par har fulgt etter. Det er nå bekreftet hekking i Ytre Hvaler nasjonalpark (Akerøya, Vesleøya, Heia, skjærene rundt Torbjørnskjær), i Færder nasjonalpark (Bolærne, Færder-skjærgården), og periodisk i indre fjord.

Hvor du kan se dem

Ytre fjord gir langt bedre odds enn indre. Stedene, sett fra båten:

• Drøbaksundet rundt Håøya. Hele året. Se opp mot østklippene. En ørn som sitter på en død furu i silhuett mot himmelen er noe du gjenkjenner.
• Ytre Hvaler nasjonalpark. Skjærene sør for Torbjørnskjær, rundt Søndre Sandøy og Vesleøya. Flere bekreftede par.
• Bolærne og Færder NP. Jevnlige observasjoner året rundt, særlig over sjøfuglkoloniene der ærfuglflokkene samler seg.
• Verdens Ende / Tjøme. Observasjon fra land på de ytre nesene.

Vinteren er bedre enn sommeren. Fra oktober til mars får de fastboende parene selskap av fugler som trekker sørover fra Nord-Norge. Bladløs skog gir dessuten bedre sikt på fugl som sitter i tretoppene. På en klar januardag i ytre fjord kan du av og til se tre eller fire i lufta samtidig, sirklende over en ærfuglflokk mens de vurderer hvilken de skal ta.

Hvordan de jakter

De jakter avslappet. Fuglen kalles jo Nordens gribb, og den finner åtsel like ofte som den jakter: fisk plukket fra overflaten, mest rognkjeks og torsk, slitne ærfugl og syke sjøfugler tatt ut av flokkene, og åtsel i fjæra. Friskt bytte jages sjelden ned, for strategien handler om å finne anledninger snarere enn å løpe dem ned. En voksen ærfugl ligger godt innenfor det en havørn kan bære med seg fra vannflaten.

Et nyttig triks: følg ærfuglene. Når tusen ærfugler letter samtidig i en tett panikkstart, så se opp. Det sirkler nesten alltid en havørn et sted over flokken.

Hekkesyklus

Parene holder sammen for livet og bruker samme reir i tiår. Reirbyggingen starter i slutten av februar. Egg legges i midten av mars. Rugetiden er omtrent 38 dager. Ungene klekkes i slutten av april og flyr ut i slutten av juli eller tidlig i august. Ungfugler er mørkebrune over alt og bruker fire til seks år på å få voksendrakt med hvit hale og blekgult nebb. Du kan lese alderen på en havørn fra andre siden av bukta når du vet hva du skal se etter.

Fjorden de kom tilbake til

Fjorden havørna kom tilbake til i 2008 er en annen enn den de forlot i 1882. Vannet i Drøbaksundet er renere, men torskebestanden er nesten kollapset. Indre havn har gått fra skipsverft til badeplass. Ærfuglen, som utgjør en stor del av kostholdet, er flyttet til kategorien sårbar på den norske rødlista. Ørna har altså hentet seg inn raskere enn næringskjeden den jakter i.

Vil du se en, dra til ytre fjord. Heldagscruiset rekker Drøbak, sundet rundt Håøya og de ytre øyene utenfor på én dag. Kapteinene peker ut ørner hver sommer, og utpå sen høst er de en fast del av himmelen i ytre fjord.

For resten: les guiden til niser eller sesongoversikten over dyreliv.

Bestandstall er anslag som endrer seg med hver telling, og ferdselsforbud settes per lokalitet og revideres. Sist gjennomgått: juli 2026.

Jeg så min første havørn over Håøya i 2018. Nå ser vi dem på omtrent en av tre turer. De sitter på de døde furuene på sørvestsiden av øya, ofte samme individ to dager på rad.