Havørn over Oslofjorden

Havørna (Haliaeetus albicilla) kom tilbake til Oslofjorden i 2008 etter 126 års fravær — siste bekreftede hekking var ved Hankøsundet i Østfold i 1882. Det første nye reiret fløy ut én unge fra østsiden av Håøya, i Drøbaksundet. Vingespennet er 200–240 cm, fjerde største ørneart globalt. Best sjanse for å se den er i ytre fjord sør for Drøbak.

Hvor stor den faktisk er

Vingespenn 200 til 240 centimeter. Kroppslengde rundt 90. Hunnene tyngre enn hannene — opp mot syv kilo. Den fjerde største ørnearten i verden og den klart største rovfuglen i Nord-Europa. Når en passerer over båten i god høyde, får skyggen på vannet deg først til å tro at noen svinger en dør.

Umiskjennelig nedenfra. Brede, rektangulære vinger holdt flatt i sakte gli, med fingrede fjær i tuppene. Kort, kileformet hale — hvit hos voksne, mørk og spiss hos ungfugl. Krokete, blekgult nebb på størrelse med en liten murskje. En stemme som en liten hund som bjeffer i sekvens.

Hvordan du skiller den fra kongeørn

Kongeørna dukker opp innlandet i Norge, men nesten aldri på kysten. To enkle kjennetegn: kongeørna har fjær på beina helt ned til tærne, mens havørnens nedre legg er nakne. Og kongeørna har lang, firkantet hale; havørna har en kort, kileformet hale. Ser du en stor ørn over åpent vann, er det havørn. Oddsen er hundre mot én.

Musvåk forveksles av og til med en fjerne ørn. Vingespennet avslører den: musvåken er rundt 120 centimeter, havørna nesten det dobbelte. Sett sammen i lufta er det ingen tvil.

Hvorfor de nesten forsvant

Havørna ble jaktet nesten til utryddelse i Europa. Den ble ansett som en trussel mot sau og lam, og ble skutt, fanget og forgiftet gjennom 1800-tallet og tidlig 1900-tall. I Norge forsvant den fra alt sør for Hordaland. DDT-akkumulering oppover næringskjeden gjorde det verre på 1950- og 60-tallet: eggeskall ble tynne, unger døde i egget.

Snuoperasjonen kom med 1968 — året Norge fredet arten fullt ut. DDT-forbud fulgte gjennom 1970-tallet. Bestandene tok seg sakte opp, så raskt. På 1990-tallet hadde Norge omtrent 1 500 hekkende par. I 2013 lå nasjonalt anslag på 2 800 til 4 200 par. Norge har nå flere hekkende havørn enn noe annet land i Vest-Europa — over halvparten av den europeiske bestanden. Det er en av de virkelige naturvernsuksessene fra forrige århundre.

Det som tok lengst tid var å fylle opp det gamle utbredelsesområdet i sør. Oslofjorden var den siste biten som kom på plass. Helt til 2008.

Håøya-paret

Håøya er en skogkledd øy i Drøbaksundet — flaskehalsen der indre Oslofjord smalner til omtrent 1 km før den åpner seg mot ytre fjord. Den ligger rett nord for Oscarsborg festning. I 2008 begynte et par voksne havørn å hekke på østklippen, vendt mot Hurum. Paret oppfostret én unge. Den fløy ut. BirdLife Norge ringmerket ungen og bekreftet, fra ringmerkingsdata, at minst en av foreldrene sannsynligvis var ringmerket i Nord-Norge — fugler fra det nordlige kjerneområdet på vei sør for å gjenkolonisere.

En ferdselsforbudssone hele året ble opprettet rundt reiret. Paret har hekket de fleste år siden. Andre par har fulgt etter. Det er nå bekreftet hekking i Ytre Hvaler nasjonalpark (Akerøya, Vesleøya, Heia, skjærene rundt Torbjørnskjær), i Færder nasjonalpark (Bolærne, Færder-skjærgården), og periodisk i indre fjord.

Hvor du kan se dem

Ytre fjord gir deg langt bedre odds enn indre. Stedene, sett fra båten:

• Drøbaksundet rundt Håøya. Hele året. Se opp mot østklippene. En ørn som sitter på en død furu i silhuett mot himmelen er noe du gjenkjenner.
• Ytre Hvaler nasjonalpark. Skjærene sør for Torbjørnskjær, rundt Søndre Sandøy og Vesleøya. Flere bekreftede par.
• Bolærne og Færder NP. Jevnlige observasjoner året rundt; særlig over sjøfuglkoloniene der ærfuglflokkene samles.
• Verdens Ende / Tjøme. Observasjon fra land på de ytre neset.

Vinteren er bedre enn sommeren. Fra oktober til mars får de fastboende parene selskap av tilflyttere fra Nord-Norge på vei sørover. Bladløs skog gir også bedre sikt på sittende fugler i tretoppene. På en klar januardag i ytre fjord kan du noen ganger se tre eller fire i lufta samtidig, sirklende over en ærfuglflokk og vurderende hvilken de skal slå til mot.

Hvordan de jakter

Avslappet. De kalles Nordens gribb fordi de finner åtsel like ofte som de jakter. De plukker fisk fra overflaten, mest rognkjeks og torsk. De tar slitne ærfugl og syke sjøfugler ut av flokkene. De spiser åtsel i fjæra. De jager sjelden ned friskt bytte; strategien handler mer om å finne anledninger enn å løpe dem ned. De kan løfte rundt to og en halv kilo i flukt. En voksen ærfugl ligger komfortabelt innenfor.

Et nyttig triks: følg ærfuglene. Når tusen ærfugler letter samtidig fra vannet i en tett panikkstart, så se opp. Det sirkler nesten alltid en havørn et sted over flokken.

Hekkesyklus

Parene holder sammen for livet og bruker samme reir i tiår. Reirbygging starter i slutten av februar. Egg legges i midten av mars. Rugetiden er omtrent 38 dager. Ungene klekkes i slutten av april og flyr ut i slutten av juli til tidlig august. Ungfugler er mørkebrune over alt og bruker fire til seks år på å få voksendrakt — den hvite halen, det blekgule nebbet. Du kan lese alderen på en havørn fra andre siden av bukta hvis du vet hva du skal se etter.

Fjorden de kom tilbake til

Det er verdt å bli sittende med dette: fjorden havørna kom tilbake til i 2008 er en helt annen enn den de forlot i 1882. Renere vann i Drøbaksundet, men en nesten kollapset torskebestand. En indre havn som har gått fra skipsverft til badeplass. Ærfuglbestander som synker, ikke vokser, og som utgjør en stor del av havørnens kosthold. Ørna er en god nyhet lagt oppå flere dårlige nyheter, og den jakter på en næringskjede som fortsatt ikke er reparert.

Vil du se en, så dra til ytre fjord. Vil du dra dit på en dag, er det det heldagscruiset rekker — Drøbak, sundet rundt Håøya, de ytre øyene utenfor. Kapteinene peker ut ørner hver sommer; utpå sen høst er de en fast del av himmelen i ytre fjord.

For resten: les guiden til niser eller sesongoversikten over dyreliv. Ørna er bare ett av dyrene Oslofjorden har gjort plass til igjen.

Jeg så min første havørn over Håøya i 2018. Nå ser vi dem på omtrent en av tre turer. De sitter på de døde furuene på sørvestsiden av øya, ofte samme individ to dager på rad.