Oslofjorden under vann: torsken er borte, og næringskjeden er snudd

I 2022 dro Havforskningsinstituttet strandnota gjennom indre Oslofjord for hundrede år på rad. Det er den lengste sammenhengende marine undersøkelsen i Norge — startet i 1919, hundre stasjoner, samme nøter trukket på samme måte på samme steder. For første gang i seriens historie fanget den null voksen torsk. Null.

Yngeltorsk innenfor Drøbakterskelen: også null. Ytre fjord gjorde det litt bedre — 82 yngel fordelt på fem stasjoner — fortsatt under langtidssnittet. Torsken som definerte norsk mat, fisken som bygde en industri, er i praksis borte fra fjorden.

Næringskjeden kollapset ikke. Den ble snudd. Andre dyr driver nå Oslofjorden under vann. Her er hvem de er og hvor du finner dem.

Torskekollapsen, kort

80–90 prosent nedgang siden 1970-tallet. En kombinasjon av overfiske, varmere vann, tap av gyteområder (ålegressenger kvalt av algevekst) og redusert oksygen i de dype bassengene. Kommersielt torskefiske ble forbudt fra svenskegrensa til Telemark (Kragerø) i 2019. Ytterligere innstramminger 2024–2025. Forbudet har ennå ikke snudd nedgangen; undersøkelsen tyder på at bestanden kan være under det punktet der gjenoppbygging skjer av seg selv.

En genetikkstudie fra Universitetet i Oslo i 2025 fant noe verre: Oslofjordtorsken var ikke en hvilken som helst torsk. Den var en egen genetisk bestand unik for denne fjorden. Da prøver fra 2009 og 2011 ble analysert, identifiserte forskerne en tredje torsketype, atskilt fra de kjente kysttorske- og atlantiske bestandene. Nå nær total kollaps. Genetisk sett kan Oslofjordtorsken allerede være utdødd.

Hvem som tok over

Makrell på toppen

Den nye toppredatoren i fjorden er makrellen (Scomber scombrus). Varmtvanns-, hurtigsvømmende pelagisk fisk som kom nordover med klimaendringene og fylte den nisjen torsken etterlot. En enkelt makrellstim gnager seg gjennom sild og brisling i overflaten på en måte torsken — som jakter kaldt, dypt og fra bakhold — aldri gjorde.

Dette har konsekvenser for resten. Makrellen holder bestandene av små pelagiske fisker nede, som betyr mindre mat til sjøfugl, som er en del av grunnen til at sjøfuglkoloniene sliter. Makrellen konkurrerer også med voksen torsk om byttet — og gjør gjenoppbygging vanskeligere.

Strandkrabbeeksplosjon

Strandkrabben (Carcinus maenas) har spredt seg nordover helt til Finnmark med varmere vann. En enkelt hunn gyter 150 000 til 200 000 egg per sesong, opptil to ganger i året. Torsken pleide å spise dem. Ingen torsk, ingen predasjon, og krabbene formerer seg fritt.

Legger du hånda på en hvilken som helst stein under fjæremarken mellom Hovedøya og Malmøya i sommer, er sjansen stor for at du treffer en strandkrabbe innen tretti sekunder. De er i hver fjærepytt, hver havnemur.

En nyere inntrenger: penselkrabbe (Hemigrapsus takanoi), nylig etablert i ytre fjord. Havforskningsinstituttet anbefaler nå ikke å fiske strandkrabbe i ytre Oslofjord, slik at den lokale arten kan konkurrere med inntrengeren.

Ulker og mellomrovdyr

Bestanden av vanlig ulke og dvergulke har eksplodert i fravær av torsk. De er mellomrovdyr — mellomstore fisker som spiser torskelarver. En artikkel i Ecology and Evolution i 2023 beskrev en gjenoppbyggingsfelle: med torsken borte, eksploderer ulkene; ulkene spiser deretter hver torskelarve som forsøker å etablere seg. Jo mer fraværende torsken blir, desto vanskeligere er det for torsken å komme tilbake.

Maneteår

Milde vintre favoriserer maneter. I 2024 kom blåmaneter helt fra Oslofjorden og nordover til Harstad. Varmere bunnvann om vinteren betyr flere polyppavkom påfølgende sommer, som betyr flere manesvermer på Oslostrendene i august.

Tareskogene

To arter er sentrale her. Stortare (Laminaria hyperborea) — den høye taren med tykk stilk som danner den klassiske undervannsskogen. Sukkertare (Saccharina latissima) — mindre, mer skjør, danner lavere enger.

Stortare fungerer fortsatt som skog i ytre fjord. Tett tareskog mellom Heia og Torbjørnskjær i Hvaler-skjærgården holder den klassiske sammensetningen: torsk (det lille som er igjen), krabber, blåskjell, reker, sjøanemoner, leppefisk, nakensnegler. Vil du se hvordan undervannslivet i fjorden så ut overalt før, er det der du skal dykke.

Sukkertaren forteller en annen historie. NIVAs tilstandsrapport for 2025 om Oslofjorden viser at tareskogdekningen er redusert med 21 prosent. Sørlig sukkertareskog står nå på rødlista. På mange stasjoner er den erstattet av lurv — trådformede, hurtigvoksende opportunistiske alger som kveler de flerårige habitatdannerne. Drivkraft: nitrogen- og fosforforurensning fra landbruk og kloakk, kombinert med varmere vann.

«Lurv» har blitt et fagbegrep. Norske marinforskere bruker det som kategori. Det sier noe om omfanget av endringen.

Ålegressengene

Ålegress (Zostera marina) danner undervannsenger i skjermede grunne bukter. De er torskens barneavdelinger — yngeltorsk søker ly mellom bladene før de går over til dypere vann. De er også blå karbonlagre, og binder mer karbon per hektar enn de fleste skoger på land.

NIVAs rapport for 2025: 67 prosent av ålegressengene i Oslofjorden viser tegn på svekkelse. Samme drivkrefter — algevekst, næringssalter, fysisk skade fra anker og bunntråling. De mest intakte engene finnes i Hvaler og rundt Færder. Har du noen gang ankret opp i Sandspollen på Hurum, har du seilt over en ålegresseng.

Hummerspørsmålet

Europeisk hummer (Homarus gammarus) er fortsatt i fjorden, men under hardt fiskepress. Fra 1. oktober 2025 ble norske regler strammet inn:

• Sesongstart 1. oktober (samme tradisjonelle dato).
• Minste mål 25 cm, maks 32 cm. Både undermål og overmål må slippes ut igjen.
• Maks 5 teiner per person per fartøy (ned fra 10).
• Teinene skal ha fluktåpninger.
• Utvidede hummerfredningsområder i indre fjord — Askers sone strekker seg nå inn i Bærum.
• Totalforbud mot alt hummerfiske og bruk av teiner i de fredede områdene.

Les den fulle guiden til fiskereglene for detaljer. Kortversjonen: er du i tvil om hva du har fanget eller hvilken sone du er i, slipp den ut og spør.

Hva med kongekrabben?

Den er ikke her. Kongekrabben (Paralithodes camtschaticus) ble satt ut langs Murmansk-kysten av sovjetiske forskere på 1960-tallet og har spredt seg vestover inn i Finnmark og Troms. Norsk politikk forsøker å holde den øst for 26 grader østlig lengde — holde den nord, holde den under kontroll. Den har trolig etablert lokale bestander i Troms, men er fortsatt svært langt fra Oslofjorden.

Hvis noen forteller deg at de har fanget kongekrabbe utenfor Bygdøy, er de enten forvirret eller lyver.

Marine verneområder

To nasjonalparker med marin del: Ytre Hvaler (2009) — Norges første — som dekker Hvaler-øyene, Torbjørnskjær, Heia og Hvalerrenna (460 meter dyp). Og Færder (2013), 340 km² land og sjø, inkludert Bolærne og 309 rødlistede arter.

I indre fjord: rundt 110 verneområder, hovedsakelig små reservater på holmer. Fiskereguleringer ligger oppå disse — Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet har gjennom 2024–2025 konsultert om utvidede nullfiskeområder, med vekt på indre fjord og rundt nasjonalparkene.

Dykking og snorkling

Mulig hele året; april–oktober varmest; september–mars best sikt fordi algeoppblomstringene har avtatt. Tilgjengelige innstigninger: Sørenga i sentrum (landdykk, overraskende livlig om høsten), Nakholmen (båt eller land), Malmøya, Steilene. De beste stedene er alle i ytre fjord: Hvaler-taren og vrakene rundt Drøbak.

Lese vannet fra båten

Selv uten å dykke forteller overflaten deg ting. Makrell som beiter i overflaten — korte sprut, raske sirkulære forstyrrelser — betyr en pelagisk puls gjennom den delen av fjorden. Sjøfugl som dykker i en konsentrert flekk: en sildestim. Store flate vindstille felter som ser oljete ut: ofte næringsrik oppstrømning. Tett grønn overflatefilm: algeoppblomstring, oftest sensommer.

Vil du se den nye Oslofjorden, undervannsdelen, dra ut i september. Vannet klarner. Makrellstimene har tynnet ut. Sjøfugl konsentrerer seg om det som er igjen av mat. Fra dekket på et privat cruise kan du lese mer av fjordens biologi enn på noe annet tidspunkt — overflaten er rolig nok, lyset er lavt nok, og kapteinene har seks sesonger med erfaring som forteller dem hvor de skal kikke.

For fiskesiden — hva du lovlig kan fange, hvor, og hva reglene beskytter — har fiskeguiden hele oppdelingen. For torskehistorien spesielt har vi en lengre tekst om kollapsen. Oslofjorden er i endring. Å følge med på endringen er en del av å forstå den.

For tjue år siden kunne du knapt sette en krok i vannet ved Drøbak uten å få torsk. Nå kan du fiske en hel dag og ikke se en. 2025-studien viste hvorfor det betyr noe: Oslofjordtorsken var sin egen genetiske bestand, atskilt fra atlantisk torsk.