Oslofjorden under vann: torsken er borte, og næringskjeden er snudd

De fleste av oss har et forhold til Oslofjorden som stopper omtrent ved vannflaten: krabbefiske fra brygga med en bacon-bit på hyssing, makrell i august, en badetemperatur å klage over. Under overflaten har fjorden byttet ut hovedrollene sine, og det har gått fort.

Havforskningsinstituttet har trukket strandnot på de samme strendene i indre Oslofjord siden 1936, med samme redskap på samme steder. I 2022 ga de 17 stasjonene innenfor Drøbakterskelen null voksen torsk og null yngel. Ytre fjord kom bedre ut, med 82 yngel, fortsatt under langtidssnittet.

Her er hvem som har tatt over plassen, og hvor de holder til.

Torskekollapsen, kort

80–90 prosent nedgang siden 1970-tallet. Årsaken er en kombinasjon av overfiske, varmere vann, tap av gyteområder og redusert oksygen i de dype bassengene. Kommersielt torskefiske ble forbudt fra svenskegrensa til Telemark i 2019, og fra 1. januar 2026 gjelder en ny forskrift som holder torskefisket stengt i hele fjorden fram til 31. desember 2035. Forbudene har ennå ikke snudd nedgangen, og strandnottallene tyder på at bestanden kan være under det punktet der gjenoppbygging skjer av seg selv.

En genetikkstudie fra Universitetet i Oslo i 2025 fant noe verre under dette. Da prøver fra 2009 og 2011 ble holdt mot data fra 2022, identifiserte forskerne en tredje torsketype, atskilt fra kysttorsk og atlantisk torsk og unik for denne fjorden. I de nyere prøvene fant de bare en håndfull av dem. Oslofjordtorsken er altså ikke en bestand som står et annet sted og venter på å komme tilbake.

Hvem som tok over

Ulkene som overtok

Det som fylte plassen etter torsken, er ikke en ny stor rovfisk. Det er svært mange små. Havforskningsinstituttet fant knapt en torsk over 40 centimeter noe sted i Oslofjorden, mot langt større fisk i Tvedestrandfjorden, der fisket har vært begrenset siden 2012. Når toppredatorene blir borte, vokser nivået under: instituttet registrerte en veldig høy andel ulker, særlig vanlig ulke og dvergulke, som de beskriver som glupske arter med fiskeyngel på menyen.

Der ligger fella. Artene som fyller hullet, spiser yngelen til arten som pleide å fylle det. En artikkel i Ecology and Evolution i 2023 kalte det gjenoppbyggingsfella: med torsken borte vokser ulkebestanden, og ulkene spiser torskelarvene som prøver å etablere seg. Jo lenger torsken er borte, desto vanskeligere blir returen, og det er grunnen til at en fjord ikke uten videre får torsken tilbake selv om fisket stanser.

Makrell er her også, og om sommeren er det den fisken du oftest ser jakte i overflaten. Hvordan det går med de små pelagiske fiskene, betyr noe lenger opp også, for sjøfuglkoloniene som lever av dem. Den er en sesonggjest øverst i vannsøylen. Nede ved bunnen står plassen etter torsken fortsatt tom.

Strandkrabbeeksplosjon

Strandkrabben (Carcinus maenas) har spredt seg nordover helt til Finnmark med varmere vann. En enkelt hunn gyter 150 000 til 200 000 egg per sesong, opptil to ganger i året. Torsken pleide å spise dem. Uten torsk blir det lite predasjon igjen, og krabbene formerer seg fritt. Legger du hånda på en stein i fjæra mellom Hovedøya og Malmøya i sommer, er sjansen stor for at du treffer en innen tretti sekunder.

Penselkrabben (Hemigrapsus takanoi) ble først funnet i Norge på Tjøme i 2020 og var etablert i hele Oslofjorden i 2022. På enkelte stasjoner utgjør den nå rundt 70 prosent av krabbefangsten, målt mot vår egen strandkrabbe. Havforskningsinstituttet anbefaler derfor ikke å fiske strandkrabbe i ytre Oslofjord, slik at den hjemlige arten holder stand mot inntrengeren.

Maneteår

Milde vintre favoriserer maneter, og varmere bunnvann om vinteren gir flere polyppavkom påfølgende sommer. I 2024 ble blå brennmanet meldt fra Oslofjorden og helt nord til Harstad. Den svir, og det er i august svermene treffer Oslostrendene.

Tareskogene

To arter er sentrale her. Stortare (Laminaria hyperborea) er den høye taren med tykk stilk som danner den klassiske undervannsskogen. Sukkertare (Saccharina latissima) er mindre og mer skjør, og danner lavere enger.

Stortaren fungerer fortsatt som skog i ytre fjord. Tett tareskog mellom Heia og Torbjørnskjær i Hvaler-skjærgården holder den klassiske sammensetningen: torsk (det lille som er igjen), krabber, blåskjell, reker, sjøanemoner, leppefisk, nakensnegler. Vil du se hvordan undervannslivet i fjorden så ut overalt før, er det der du skal dykke.

Sukkertaren forteller en annen historie. NIVAs tilstandsrapport for 2025 viser at tareskogdekningen er redusert med 21 prosent, og sørlig sukkertareskog står nå på rødlista. På mange stasjoner er den erstattet av lurv: trådformede, hurtigvoksende alger som kveler de flerårige habitatdannerne. Drivkreftene er nitrogen- og fosforforurensning fra landbruk og kloakk, kombinert med varmere vann. «Lurv» er blitt et fagord norske marinbiologer fører inn i rapportene sine som en egen kategori.

Ålegressengene

Ålegress (Zostera marina) danner undervannsenger i skjermede, grunne bukter. De er torskens barneavdelinger: yngelen søker ly mellom bladene før den går over til dypere vann. De er også blå karbonlagre, og binder mer karbon per hektar enn de fleste skoger på land.

Den samme NIVA-rapporten viser at 67 prosent av ålegressengene i Oslofjorden har tegn på svekkelse. Årsakene er de samme: algevekst, næringssalter og fysisk skade fra anker og bunntråling. De mest intakte engene finnes i Hvaler og rundt Færder. Har du ankret opp i Sandspollen på Hurum, har du svaiet over en ålegresseng.

Hummerspørsmålet

Europeisk hummer (Homarus gammarus) er fortsatt i fjorden, men under hardt fiskepress. Fra 1. oktober 2025 ble reglene strammet inn:

• Sesongstart 1. oktober, samme tradisjonelle dato som før.
• Minstemål 25 cm, maksmål 32 cm. Både undermål og overmål skal slippes ut igjen.
• Maks 5 teiner, ned fra 10, og grensen gjelder både per person og per fartøy.
• Teinene skal ha fluktåpninger.
• Utvidede hummerfredningsområder i indre fjord, med totalforbud mot hummerfiske og teinebruk inne i dem.

Les den fulle guiden til fiskereglene for detaljer. Kortversjonen: er du i tvil om hva du har fanget eller hvilken sone du er i, slipp den ut og spør.

Hva med kongekrabben

Den er ikke her. Kongekrabben (Paralithodes camtschaticus) ble satt ut langs Murmansk-kysten av sovjetiske forskere på 1960-tallet og har spredt seg vestover inn i Finnmark og Troms. Forvaltningen holder det kvoteregulerte området øst for 26 grader østlig lengde. Det er svært langt fra Oslofjorden. Hvis noen forteller deg at de har tatt kongekrabbe utenfor Bygdøy, er de enten forvirret eller lyver.

Marine verneområder

To nasjonalparker har marin del. Ytre Hvaler (2009) var Norges første og dekker Hvaler-øyene, Torbjørnskjær, Heia og Hvalerrenna på 470 meter, som fører atlantisk vann inn langs bunnen. Færder (2013) dekker 340 km² land og sjø, inkludert Bolærne, og har 309 registrerte rødlistearter.

Fiskereguleringene ligger oppå vernegrensene. Forskriften fra 1. januar 2026 oppretter nullfiskeområder i indre fjord og ved Færder og Hvaler, der alt fiske og all høsting er forbudt.

Dykking og snorkling

Dykking er mulig hele året. Vannet er varmest fra april til oktober, mens sikten er best fra september til mars, når algeoppblomstringene har avtatt. Tilgjengelige innstigninger: Sørenga i sentrum (landdykk, overraskende livlig om høsten), Nakholmen (båt eller land), Malmøya, Steilene. De beste stedene er alle i ytre fjord: Hvaler-taren og vrakene rundt Drøbak.

Lese vannet fra båten

Selv uten å dykke forteller overflaten deg mye. Makrell som beiter i overflaten, med korte sprut og raske sirkulære forstyrrelser, betyr en pelagisk puls gjennom den delen av fjorden. Sjøfugl som dykker i en konsentrert flekk, står som regel over en sildestim. Store flate vindstille felter som ser oljete ut, er ofte næringsrik oppstrømning, og en tett grønn overflatefilm er algeoppblomstring, oftest på sensommeren.

Vil du se den nye Oslofjorden under vann, dra ut i september. Vannet klarner, makrellstimene har tynnet ut, og sjøfuglen konsentrerer seg om det som er igjen av mat. Fra dekket på et privat cruise kan du lese mer av fjordens biologi enn på noe annet tidspunkt: overflaten er rolig nok, lyset er lavt nok, og kapteinene vet hvor de skal kikke.

Fiskeguiden tar hele fiskesiden: hva du lovlig kan fange, hvor, og hva reglene beskytter. For torskehistorien spesielt har vi en lengre tekst om kollapsen.

For tjue år siden kunne du knapt sette en krok i vannet ved Drøbak uten å få torsk. Nå kan du fiske en hel dag og ikke se en. Genetikkstudien i 2025 viste hvorfor det betyr noe: Oslofjordtorsken var sin egen type, atskilt fra atlantisk torsk.

Bestandstall, tare- og ålegresstall og fiske- og hummerregler oppdateres jevnlig, så sjekk gjeldende fiskeforskrift og Havforskningsinstituttet før du ferdes eller fisker. Sist gjennomgått: juli 2026.