Sjøfuglkoloniene i Oslofjorden: hvilke skjær, hvilke fugler, når du skal holde deg unna

Indre Oslofjord har 14 aktive sjøfuglreservater, med ytterligere tjue i ytre fjord, alle under Statsforvalterens forvaltning. Ilandstigning er forbudt 15. april–15. juli; en sjøsone på 50 meter gjelder hele året for de fleste reservater. BirdLife Oslo og Akershus har talt dem hvert år siden 1971 — et av Norges lengste sammenhengende ornitologiske overvåkingsprogrammer. De største aktive koloniene er på Rambergøya, Heggholmen og Småskjærene utenfor Nesoddtangen.

Reglene, på én side

• Ferdselsforbud: 15. april – 15. juli. Ingen ilandstigning. Ingen ankring innenfor sjøsonen. Ingen ferdsel inn i et reservat med kajakk eller SUP.
• 50 meters sjøsone. Hold minst så stor avstand fra strandlinjen til et reservat med båt. Enkelte områder bruker en utvidet periode 1. april – 1. august.
• Utenfor forbudsperioden er ilandstigning tillatt på de fleste lokaliteter, men hund i bånd, ingen telt på vegetasjon, ingen bål.
• Håndheves av Statens Naturoppsyn og politiet. Brudd er straffbart.

Er du usikker på om et skjær er vernet, så regn med at det er det og hold deg unna. Reservatene er kartlagt på Statsforvalterens portal. Ser du et lite skilt med en fuglesilhuett, er det signalet ditt.

Hovedkollapsen: hettemåke

Hettemåka (Chroicocephalus ridibundus) var lenge den definerende lyden på Oslos sommerskjær. I 1987 talte Statsforvalteren 14 000 hekkende par i indre Oslofjord-reservatene. I 2015 ga samme telling 1 417 par. En 90 prosent nedgang på tretti år. Eller sagt nærmere: én generasjon.

Hvorfor? Flere ting samtidig. Stengte fyllinger fjernet en sommermatkilde. Mildere vintre og endringer i tilgang på småfisk har påvirket sjømatdiett. Predasjonspresset fra større måker (mer robuste, mer opportunistiske) har økt. Og den langsiktige trenden gjelder hele Nord-Europa, ikke bare Oslo.

Kavringen, et 16 hektar stort reservat utenfor Hovedøya, var en gang den høyeste hettemåkekolonien i indre fjord. Den er praktisk talt taus nå, bortsett fra skrikene fra gråmåka som har overtatt plassen.

Hvem som hekker hvor

Kavringen. Gråmåke, fiskemåke, skarv, ærfugl, havelle. Den gamle hettemåkekolonien, nå dominert av store måker.

Rambergøya. En lav øy knyttet til Hovedøya og Gressholmen med steinmoloer. Kalkrik geologi og grunt vann tiltrekker vadefugler og ender. Rundt 200 fuglearter er historisk registrert i Gressholmen-komplekset — en av de beste birdingstedene i indre fjord, alt tatt i betraktning.

Bleikøya og Bleikøykalven. På det nordøstre skjæret Bleikøykalven er det avgrensede hekkeområdet: hettemåke, sildemåke, ærfugl.

Kaffeskjær, Nakkeskjær, Galteskjær (mellom Nakholmen og Bygdøy). Terner, alkefugl, skarv. Kaffeskjær har historisk hatt opptil 558 hekkende par i en enkelt telling. Tellinger fra 1990-tallet.

Husbergøya og Nordre Skjærholmen (Bunnefjorden). Blandede vannfuglkolonier — over 220 par på Husbergøya, opptil 516 par av ulike andearter på Nordre Skjærholmen. Fire forskjellige gåsearter er dokumentert.

Knerten (en av Steilene-gruppen). Sjøfuglreservat siden 1978. Strengt ferdselsforbud 15. april – 15. juli.

Tallene som teller

Fra BirdLife Oslo og Akershus sin sjøfugltelling i indre Oslofjord 2015:

Ærfugl er den gode nyheten. Bestandene i ytre fjord har slitt (se vinterdødeligheten i 2020), men hekkende ærfugl i indre fjord har trendet oppover — sannsynligvis knyttet til bedre vannkvalitet etter havneoppryddingen.

Ytre fjord: en helt annen skala

Forlat indre fjord, og fuglelivet åpner seg. Ytre Hvaler nasjonalpark, som ble Norges første nasjonalpark med marin del i 2009, beskytter et skjærsystem med hekkende bestander av storskarv, sildemåke og gråmåke, makrellterne, rødnebbterne, ærfugl og av og til toppskarv. De ytre skjærene Torbjørnskjær, Heia, Akerøya, Vesleøya er nøkkelreservatene.

Færder nasjonalpark (2013) verner Bolærne-øyene, selve Færder og mindre skjær bortover mot Tjøme. Den har registrert 272 fuglearter gjennom alle årstider. Det er også det stedet der du mest pålitelig får sett havørn — de jakter på ærfugl- og skarvkoloniene.

Det hekker ingen lundefugl i Oslofjorden. De hekker fra Vestlandet og nordover — Runde, Lovund, Røst. Av og til kan vintergjester nå ytre fjord fra Skagerrak, men ingen kolonier her. Hvis noen forteller deg at de så lundefugl ved Hvaler i juni, så sjekk vennlig hva de faktisk så.

Lese skjærene

En fungerende regel for fjorden: hvert hvitstripet berg du passerer er et sjøfuglregnskap. Måker striper toppen. Skarv farger svartgrønt. Ærfuglen lar bergene være rene — den hekker på bakken i vegetasjon, ikke på det åpne berget. Hvor tett det hvite ligger, forteller hvor stor kolonien er.

Letter fuglene i panikk når du nærmer deg — plutselig tett oppstigning, alarmskrik, sirkling — er du for nær. Trekk tilbake til hundre meter, så faller de til ro igjen. Et bilde er ikke verdt stresset for kolonien.

Hvis du vil se dem ordentlig

Kikkert er nødvendig. Avstandsreglene er reelle, og du trenger optikk for å få mest mulig ut av dem. 8×42 er standard birdingoppsett; lån et par hvis du ikke har.

For koloniene i indre fjord rekker en halvdags privat tur å nå alle reservatene i Gressholmen-komplekset og Kavringen uten kjøretur. For Færder og Hvaler er heldagsturen lang nok til å rekke ut til ytre skjærgård og tilbake, og det er der de store tallene og havørnemøtene er. Uansett holder kapteinen deg utenfor 50-meterssonen. Vi har drevet i disse skjærene seks sesonger og foretrekker en stille avstand og klar optikk framfor en nær passering og en nervøs koloni.

Padler du i sesongen, gjelder samme regler: hold 50 meter til hvert reservat mellom 15. april og 15. juli. Den selvbetjente utleien hos Mad Goats forutsetter at du vet dette — det er en del av sjøvettet selskapet baserer driften på.

Ternene på Knerten er det høyeste lyden i indre fjord mellom mai og august. Vi holder femti meter til øya hele sesongen — å skremme en koloni opp av berget koster ungene kaloriene de trenger for å overleve første uka.