Historie & natur10 min lesetid

Hovedøya: Klosterøya syv minutter fra Oslo

Av Simon, medgrunder og kapteinOppdatert

Vi ser det fra sjøen hele sommeren: folk går i land på Hovedøya og setter kursen rett mot badebergene. Det er en helt rimelig prioritering i juli. Men de går forbi et av de mest komplette klosteranleggene fra middelalderen i Norge, og det står åpent, gratis, uten port og uten åpningstid.

Hovedøya er 469 mål, altså knapt 47 hektar, og ligger åtte hundre meter fra Rådhusbrygga (Store norske leksikon). Ferga bruker syv minutter. På den tiden går du fra en europeisk hovedstad til en øy med klosterruiner fra 1147, to kanonbatterier fra 1808, et militærmagasin fra 1840-årene og restene av en tysk brakkeleir som fikk et etterliv de færreste kjenner til.

På vei mot øyene i Oslofjorden en rolig sommerdag

Syv minutter fra Rådhusbrygga til Hovedøya — overfarten som endrer perspektivet

Det som faktisk står igjen

Lokalhistoriewiki regner ruinene som et av de mest komplette klosteranleggene fra middelalderen i landet, og det er lettere å se når du vet hva du ser etter.

Ytterveggene i kirkeskipet og koret står, sammen med restene av de tre midtpilarene som bar hvelvet. Øst-, sør- og vestfløyen av klosteranlegget er tydelige nok til at du kan skille rommene fra hverandre. Abbedboligen lå nordvest for hovedanlegget. Og så er det porthuset: det eneste vi har ruiner av fra et norsk kloster.

Anlegget er gravd ut to ganger, av Fortidsminneforeningen mellom 1845 og 1847 og av arkitekten Gerhard Fischer fra 1930 til 1938. Står du inne i kirkens fotavtrykk en stille morgen, ser du ut gjennom den gamle døråpningen mot fjorden. Tidlig er best. Ruinene i lavt lys uten folk er nok den beste gratistimen Oslo har å by på.

1147: munkene fra Lincolnshire

Klosteret ble grunnlagt i 1147 av cisterciensere sendt ut fra abbediet i Kirkstead i Lincolnshire. Hvem som ledet dem, er kildene uenige om. Lokalhistoriewiki har abbed Philippus i land med tolv munker, invitert til Oslo av biskop Vilhelm. Store norske leksikon oppgir nordmannen Andverus som leder og nevner ikke noe antall. Lokalhistoriewiki mener de to navnene tilhører samme mann. Årstallet og moderklosteret er begge kildene enige om. Klosteret ble viet til St. Edmund ved siden av cistercienserordenens egen vielse til Jomfru Maria.

Cistercienserne var jo ingen tilfeldige nybyggere. Ordenen krevde nøysomhet og hardt arbeid: drenere myr, rydde mark, drive jordbruk med en disiplin som slo det meste av verdslig drift. Klosteret fikk raskt store eiendommer i Oslo, blant annet Bygdøy hovedgård. Går du over Bygdøy i dag, går du på jord engelske munker en gang forvaltet. Eiendomsprisene har nok forandret seg noe.

Bygningene kom i etapper. Først en romansk steinkirke, så et gotisk klosteranlegg med spissbuer, i takt med den arkitektoniske dreiningen som feide over europeisk klostervesen på 1200- og 1300-tallet. Planløsningen er den faste cisterciensermalen du finner igjen fra Yorkshire til Portugal: kirke i nord, klostergang i sør, kapittelhus i østfløyen, lager og lekbrødre i vest.

Januar 1532

Klosteret drev i 385 år, og slutten kom av politikk.

Abbed Hans Andersen hadde året før støttet Christian IIs forsøk på å vinne tilbake tronen. I januar 1532 overfalt høvedsmannen på Akershus, Mogens Gyldenstierne, klosteret og tok abbeden med seg som fange over havna til festningen (Store norske leksikon). Abbedens egen klage sa at stedet var plyndra og brutt ned til grunnen. Utpå våren ble klosteret satt i brann slik at soldater ikke kunne bruke det, og godset ble lagt til kronen (lokalhistoriewiki.no).

Christian II var avsatt i 1523 og brukte årene etter på å komme tilbake. Abbeden hadde altså satset på taperen i en borgerkrig. Reformasjonen kom til Danmark-Norge fire år etter brannen, i 1536 (Store norske leksikon).

Så ble ruinen fraktet vekk. Fra 1540-årene tjente det nedbrente klosteret som steinbrudd for arbeidet med å forsterke Akershus festning. Murene du ser fra vestsiden av øya er altså delvis bygget av kloster.

Kanonene fra 1808

Etter munkene kom militæret. Hovedøya ligger høyt nok til å se hele innseilingen, og den dansk-norske hæren utnyttet det.

I 1808, under Napoleonskrigene, ble det anlagt to kanonbatterier på øya som kontrollerte innseilingen til Christiania (Store norske leksikon). Steinmurene på begge står ennå, med vinkler som fortsatt skjærer skarpt mot trekronene. To kruttmagasiner fra samme periode ligger like ved, tykkvegget og bygget lavt mot bakken slik at en uhellsvarm eksplosjon skulle gå oppover og ikke utover. De ser uødeleggelige ut, og etter 218 år er det vel en rimelig lesning.

I 1847–48 kom Lavetthuset, et magasin for kanonlavetter og utstyr. Det står fortsatt og brukes til utstillinger i ny og ne.

Brakkeleiren og de 1100

Sjøkrigen 9. april 1940 ble avgjort tretti kilometer lenger sør, i Drøbaksundet ved Oscarsborg. På Hovedøya satte okkupasjonsmakten opp en brakkeleir, og det er det som skjedde med den leiren etterpå som er den delen folk sjelden har hørt.

Fra oktober 1945 ble brakkene brukt som interneringsleir for kvinner som hadde hatt forhold til tyske soldater. Rundt 1100 kvinner ble holdt der uten lov og dom, noen kort, noen lenge, fram til april 1946 (Store norske leksikon).

Deretter ble deler av leiren nødboliger. Oslo hadde stor bolignød, og 150 familier bodde på Hovedøya fram til midten av 1950-årene. I dag er brakkene borte, kanonstillingene gror igjen, og skogen har tatt tilbake det meste.

Fredet i 2006

Hovedøya ble fredet 19. mai 2006. På øya er det nå to reservater, ett naturminne, to plantefredningsområder og ett landskapsvernområde, og Store norske leksikon beskriver et variert kulturlandskap med rik flora og gode vekstforhold for sjeldne arter som bare finnes her.

Trærne merker du først. Lind, eik, alm og hassel danner et kronedekke som er uvanlig blandet for breddegraden. Lindetrærne er de beste i begynnelsen av juli når de blomstrer: en søt, tung duft over stiene som trekker til seg hver eneste bie på indre fjord. Det er samme ordet som gir Lindøya navn, rett over vannet.

Blomsterengene topper seg i juni. Skjermede sørvendte skråninger, bergblotninger og lysninger ligger tett nok til å lage et lappeteppe av mikroklimaer, og det er derfor artstallet blir så høyt på et så lite areal. Orkideer vokser her.

Reven fortjener nok et avsnitt. Hun har blitt en slags lokal kjendis, dukker opp på stiene midt på dagen og legger seg av og til ned i nærheten av Klosterkroa mens folk fotograferer henne. Fuglelivet er rikt fra vår til høst: tjeld på bergene, sangere i undervegetasjonen, en og annen gråhegre som står urørlig i gruntvannet som et stykke drivved som kanskje lever. En flaggspett tromler på de gamle eikene ved klosteret.

Badebergene

Hovedøya har noen av de beste badeplassene i indre Oslofjord, og alt som skal til er å gå til vestsiden og hoppe uti fra et berg.

Vestsiden har flate bergshyller som faller rett ned i dypt vann, så du slipper både vading og gradvis inngang. Du sitter på varm stein, senker deg ned, og vannet står med én gang til brystet. Sikten er god etter byfjordstandard, tre til fem meter på en rolig sommerdag, over en bunn av mørk stein og tang.

Østsiden er dypere og kanskje klarere, men får mindre ettermiddagssol. På en varm julidag vinner vestbergene, for steinen holder på varmen. Du bader, tørker på berget, bader igjen. Folk tar med bøker og niste og blir i timevis.

Vi går langs Hovedøyas strandlinje på de fleste private turene våre, og badeplassene ser jo enda bedre ut fra sjøen: flate grå hyller, en rekke badende, furu bak dem, bysilhuetten i det fjerne.

Klosterkroa

Sesongkaféen ligger rett ved ruinene med uteservering ut mot det gamle klosterområdet. De serverer kaffe, brus og enkel mat. Menyen er enkel, og plasseringen gjør resten.

Å sitte ved klostermurer fra 1100-tallet mens en rev ser på deg fra ti meter unna er ikke helt hverdagskost sju minutter fra Rådhusbrygga. Klosterkroa har åpent fra rundt mai til september, væravhengig. På varme helger fylles den innen tidlig ettermiddag, så morgenfergen er verdt å rekke.

Rundturen

En velholdt grussti går rundt øya på omtrent 45 minutter i behagelig tempo, og den passerer alt: skog, eng, klosterruiner, kanonstillinger, badebergene på vestsiden og strandlinja i øst med utsikt sørover mot de ytre øyene. Det er ingen stigning å snakke om. Barnevogn går fint på det meste, selv om et par steinete strekk på vestsiden er lettere uten hjul.

Den beste utsikten tilbake mot byen er fra vestsiden: Operaen, Barcode, Akershus festning, Aker Brygge og Holmenkollbakken på åsen bak. Herfra ser Oslo ut som havnebyen den er, på en måte gatene aldri viser deg.

Regn med mer enn 45 minutter. Ruinene alene tar en halvtime hvis du leser infotavlene, et bad legger på en time, og Klosterkroa legger på så lenge du blir sittende.

Praktisk

Ruter-båten går fra Rådhusbrygga, samme sted som de fleste fjordturene starter. Hovedøya er første stopp, syv minutter ut. Om sommeren går det hyppig, om vinteren sjeldnere, så sjekk Ruters rutetabell for båt før du drar. Øya har avganger hele året.

En vanlig Ruter-billett dekker overfarten. Et 24-timers dagskort (rundt 137 kroner for voksne per juli 2026, se gjeldende priser hos Ruter) gir ubegrenset reise og lar deg hoppe mellom Hovedøya, Gressholmen, Bleikøya, Nakholmen og Lindøya på samme B1-rute. Oslo Pass dekker også Ruter-fergene.

Toaletter: ved kaféen og fergeleiet, ellers ingen steder på øya.

Mat og drikke: Klosterkroa har sesongåpent, omtrent mai til september. Utenom det må du ta med alt selv. Det finnes ingen butikk.

Regler: øya er vernet. Hold deg på merkede stier i verneområdene. Ikke plukk blomster, ingen bål, ingen telting. Ta med søpla hjem.

Fergefrekvens, kafésesong og billettpriser endrer seg med sesongen. Sjekk Ruter-lenkene over før du drar. Sist gjennomgått: juli 2026.

Ni århundrer på én øy

Hovedøya samler en forbausende mengde historie på et areal du går over på tjue minutter. Engelske cisterciensere som dyrket jorda og samlet gods rundt Oslo. En høvedsmann som brente stedet i 1532 i en strid om en avsatt konge, og etterfølgere som fraktet steinen over havna. Napoleonstidens artillerister som dekket innseilingen til en by som uansett skulle skifte hånd mellom Danmark og Sverige. En tysk brakkeleir, så 1100 kvinner internert i den uten dom, så 150 familier innlosjert i det som var igjen.

Nå tilhører øya piknikfolk, badende og en rev.

Klosterruinene står midt i alt sammen, åpne for alle, når som helst, uten å koste noe. Steinene som ikke ble fraktet til Akershus har sunket ned i bakken i vinkler som antyder varighet. Villblomster vokser mellom dem i juni, regn fyller de gamle fundamentene i november, og murene blir stående gjennom begge deler.

På en heldagstur ankrer vi noen ganger opp utenfor vestsiden og lar gjestene bade mens vi peker ut kanonstillingene på ryggen ovenfor. Fra sjøen ser øya ut som én lang grønn ås med klostermurer som bryter trekronene.

Ta med håndkle og en jakke. Vinden over fjorden er alltid kaldere enn du tror.

Kilder

Mer fra fjorden

Se selv

Privat Cormate T28-charter på Oslofjorden.

Opptil syv gjester. Faste priser. Avgang fra Tjuvholmen, Oslo.

Se priser og ledige datoer