Akershus festning: 700 år ved Oslofjorden

Akershus festning er et middelalderslott på odden over Oslos indre havn, påbegynt av kong Håkon V Magnusson rundt 1299 (Store norske leksikon tidfester byggearbeidet til 1299–1304). Den er angrepet mange ganger og aldri tatt med storm. Den skiftet eier én gang, 9. april 1940, ved overgivelse og ikke ved angrep, og kom tilbake på norske hender 11. mai 1945. Festningsområdet er gratis og åpent hele året. Museene inne på området tar inngangspenger.

Hanseatiske handelsskip, svenske orlogsfartøy, en tysk invasjonsflåte og de hvite Nesodden-fergene har alle passert under de murene. Vi går forbi dem på hver eneste tur, og fra sjøen er det lettere å se hvorfor Håkon la borgen akkurat der.

Tidslinje: 1299 til 1945

Datering fra Store norske leksikon, lokalhistoriewiki.no og lokalhistoriewiki om Hovedøya kloster.

Hvorfor akkurat den odden

Håkon V flyttet kongesetet fra Bergen til Oslo som del av en større dreining østover, og Store norske leksikon følger den dreiningen gjennom hele regjeringstiden hans. Bergen var handelshovedstaden, og i økende grad hanseatenes. Oslo var mindre og lå mye nærmere Sverige, som var der Håkon regnet med at neste krig kom fra.

Borgen ble lagt på bergknausen som stikker ut i havna. Fjellet stuper ned i sjøen på tre sider, og alt som skulle inn til bryggene måtte passere rett under murene. Det Håkon bygde var en garnison: tykk stein, et hovedtårn og lagerplass nok til å sitte gjennom en beleiring.

Fem beleiringer som ikke førte fram

Lokalhistoriewiki lister angrep i 1308, 1449–1450, 1502, 1567 og 1716, og ingen av dem kom gjennom. Konklusjonen deres er kort: festningen er angrepet flere ganger, men aldri tatt med storm.

Det siste forsøket var det alvorligste. I 1716 tok Karl XII selve Christiania, men festningen holdt, og svenskene trakk seg ut i slutten av april etter 39 dager (Store norske leksikon). Karl ble drept to år senere ved Fredriksten, uten noen gang å ha tatt denne (Store norske leksikon).

Christian IV bygger om både borgen og byen

Kruttet endret regnestykket. Kanoner kunne bryte ned murverk som hadde tålt murbrekkere i århundrer, og rundt om i Europa tegnet militæringeniørene om festningene med lave, vinklede bastioner som tok imot skudd og dekket hverandres flanker.

Akershus fikk den behandlingen under Christian IV. Mye av middelalderborgen ble revet og bygget nytt, slik at stedet kunne tjene som residens (Store norske leksikon). Byen bygde han om samtidig: etter brannen i 1624 la han ut Christiania på et nytt rutenett rett nedenfor festningsmurene.

Bastionene er det du ser tydeligst fra sjøen. Vinklede murer i grå stein som skyver seg ut fra odden, hver av dem dekker naboen, og en angripende flåte ville fått ild fra mer enn én kant samtidig. Innenfor ble salene innredet for hoffliv. De neste tre hundre årene var Akershus garnison og maktsete på én gang.

9. april 1940

Invasjonsstyrken gikk inn Oslofjorden i mørket med ordre om å ta hovedstaden, arrestere kong Haakon VII og pågripe regjeringen før den rakk å komme seg unna. Fremst gikk den tunge krysseren Blücher.

Hun kom aldri fram. I Drøbaksundet ga oberst Birger Eriksen ordre om å skyte uten å vente på klarering ovenfra. To 28-centimeters Krupp-granater traff, deretter to torpedoer fra et skjult landbatteri under vannlinja. Blücher brant i tre timer og sank. Store norske leksikon oppgir at 576 av besetningen og rundt 400 av troppene om bord omkom. Tallet er omstridt i den engelskspråklige litteraturen, der anslagene spriker fra Jürgen Rohwers 320 til Henrik Lundes 600–1000. Resten av flåten snudde.

Forsinkelsen ga kongen og regjeringen tid til å komme seg ut av Oslo med tog samme morgen. Rundt 49 tonn gull fra Norges Bank, bokført til 240 millioner 1940-kroner, gikk ut på lastebil og endte i Bank of England, Federal Reserve i New York og Bank of Canada (Store norske leksikon).

Akershus avfyrte ikke et skudd den morgenen. Festningen ble overgitt uten kamp da regjeringen forlot byen. Forsvarsverkene var jo bygget mot en annen slags krig, og garnisonen var liten.

Retterstedet

Tyskerne drev Akershus som brakkeleir på Festningsplassen, som fengsel og som rettersted (Store norske leksikon). Norske motstandsfolk satt innenfor murer som var bygget for å holde fienden ute.

42 nordmenn ble henrettet på retterstedet, alle sammen i 1945. De første var gisler som ble skutt 9. februar som represalie etter likvideringen av politigeneral Karl Marthinsen (lokalhistoriewiki.no). Stedet er merket med minnesmerke i dag. Vi passerer de murene hver gang vi går ut, og jeg nevner det alltid, for jeg mener du bør vite hva som skjedde der før du beundrer arkitekturen.

Norges Hjemmefrontmuseum holder til i bygning 21 innenfor murene og drives av Forsvarshistorisk museum. Åpent 10–17 alle dager mai til august, 10–16 fra september til april. Voksenbillett koster 160 kroner, student og honnør 110, barn mellom 6 og 17 år 80, familiebillett 400 (sjekket juli 2026). Utstillingene er detaljerte og usminkede: navn, datoer, fotografier.

11. mai 1945

De tyske styrkene i Norge kapitulerte 8. mai. Tre dager senere overleverte den høyest tilstedeværende tyske offiseren på Akershus, major Josef Nictherlein, festningen formelt til Terje Rollem fra Milorg (lokalhistoriewiki.no).

Så gjorde stedet én siste dyster jobb. Norske landssvikere ble fengslet, dømt og henrettet innenfor murene, Vidkun Quisling blant dem. Han ble skutt ved vestsiden av det gamle kruttmagasinet 24. oktober 1945 (Store norske leksikon).

Slik ser den ut fra sjøen

Fra en båt viser Akershus seg slik den var tegnet for å bli sett: nedenfra, i en vinkel som gjør skalaen umulig å bomme på. Murene reiser seg rett opp av vannlinja, de nederste skiftene mørke av alder og tidevann. Middelaldertårnene står som silhuetter. Bastionene skyver seg ut i vinkler som fortsatt ser moderne ut.

Odden er grunnfjell, og middelalderens byggmestere brukte det for alt det var verdt. Fra sjøen ser du ikke hvor berget slutter og muren begynner. Det er et øyeblikk på hver tur, rett idet vi runder havnesvingen, der praten stopper og telefonene kommer opp. Det er nok mye stein å ta inn.

Ved solnedgang gløder murene ravgult, og om natten plukker flomlyset ut brystvernet. Om vinteren legger snøen seg på vollene. Kontrasten er det de fleste gjestene kommenterer: glasstårnene i Barcode-rekken på den ene siden, syv hundre år med murverk på den andre.

Besøke festningen i dag

Området er gratis og åpent hele året. Du kan gå på vollene, se ut over havna og stå på steinen der vaktene har stått siden 1300-tallet. Utsikten alene er verdt turen: Operaen hvit over vannet, Aker Brygge, fjorden sørover mot øyene.

Tre ting innenfor murene er verdt tiden. Slottet har omvisninger gjennom kongesalene, kapellet der norske konger ligger begravet og fangehullene, som var i bruk godt inn på 1900-tallet. Hjemmefrontmuseet dekker okkupasjonen. Forsvarsmuseet dekker norsk militærhistorie bredere. En halv dag holder til alle tre, og de fleste undervurderer Hjemmefrontmuseet og blir stående en time der.

Adressen er Akershus Festning, 0150 Oslo. Festningen forvaltes av Forsvarsbygg. Omvisningene i slottet går stort sett i sommersesongen. Området nås fra havnesiden, en kort gåtur fra Aker Brygge eller Oslo S.

Åpningstider, omvisningssesong og museumspriser endrer seg fra år til år. Museumsprisene over er sjekket mot Forsvarshistorisk museum i juli 2026; gjeldende åpningstider for festningen står hos Forsvarsbygg. Sist gjennomgått: juli 2026.

Syv hundre år med fjorden foran seg

Vikingflåter passerte odden før festningen fantes. Etter dem kom hanseatiske kjøpmenn, svenske hærer og en tysk invasjonsflåte. Nå går en liten båt med syv mennesker forbi murene på vei ut mot øyene.

Festningen har overlevd middelalderriket som bygde den og unionen som bygde den om. Den er det første landemerket gjestene våre ser når vi går ut av havna, og det siste de ser når vi kommer inn igjen.

Kilder

• Store norske leksikon — Akershus slott og festning (byggearbeidet 1299–1304, angrepet i 1308, 39-dagersbeleiringen i 1716, renessanseombyggingen, tysk bruk som brakkeleir, fengsel og rettersted).
• Lokalhistoriewiki — Akershus festning (beleiringene; «aldri tatt med storm»; 42 henrettede nordmenn i 1945, de første som gisler 9. februar; overleveringen 11. mai 1945).
• Store norske leksikon — Håkon 5. Magnusson (kongen som flyttet kongesetet fra Bergen til Oslo).
• Store norske leksikon — Christian 4. (renessanseombyggingen og grunnleggelsen av Christiania i 1624).
• Store norske leksikon — Karl 12. (felttoget mot Norge i 1716 og beleiringen av Fredriksten).
• Store norske leksikon — Blücher (forliset 9. april 1940; 576 av besetningen og rundt 400 av troppene omkom).
• Wikipedia — German cruiser Blücher (de sprikende tapsanslagene fra Rohwer, Lunde og Gröner).
• Store norske leksikon — Gulltransporten (rundt 49 tonn gull, bokført til 240 millioner kroner, ut av Norges Bank i 1940).
• Store norske leksikon — Vidkun Quisling (rettssak og henrettelse 24. oktober 1945).
• Lokalhistoriewiki — Hovedøya kloster (klosterruinen brukt som steinbrudd for festningen fra 1540-årene).
• Forsvarshistorisk museum — Norges Hjemmefrontmuseum (bygning 21, åpningstider og billettpriser).
• Forsvarsbygg — Akershus festning (forvaltning og besøksinformasjon).