Akershus festning: 700 år ved Oslofjorden

Akershus festning er et middelalderslott på et nes over Oslos indre havn, påbegynt av kong Håkon V Magnusson rundt 1299 (Store norske leksikon tidfester byggestart til 1290-årene, sannsynligvis 1299–1304). Den har aldri blitt tatt med storm. Festningen motsto svenske beleiringer i 1308, 1567 og 1716, og ble overgitt forhandlingsvis under den tyske okkupasjonen 9. april 1940. Tyske styrker i Norge kapitulerte formelt 8. mai 1945, og festningen ble tilbakeført til norsk kontroll 11. mai 1945. Åpen for besøk hele året; museum og område gratis.

Festningen har stått på den odden siden 1299. Den har sett vikinglangskip gi plass til hanseatiske handelsskip, svenske krigsflåter, tyske kryssere, og nå de hvite fergene som frakter pendlere til Nesodden. Syv hundre år med fjorden foran seg.

Men festningen har en historie som er verdt å kjenne. Den begynner med en konge som trengte en hovedstad, og den slutter — eller rettere sagt, den tar en pause — med en tysk general som signerer en kapitulasjonserklæring i de samme salene der norske konger en gang holdt hoff.

En konge flytter hovedstaden

I 1299 gjorde kong Håkon V Magnusson noe som endret Norges form. Han flyttet hovedstaden fra Bergen (landets etablerte senter for handel, skipsfart og makt) til Oslo, en mindre by på østkysten av Oslofjorden (Store norske leksikon beskriver hans regjeringstid og omleggingen av riket). Bergen var sårbar for de hanseatiske kjøpmennene som i økende grad kontrollerte handelen der. Oslo lå nærmere Sverige, Norges mest vedvarende rival, og å kontrollere østfronten var viktigere for Håkon enn å kontrollere de vestlige handelsrutene. Årsakene var dels politiske, dels strategiske. Men resultatet ble permanent.

En hovedstad trenger en festning. Håkon bestilte et steinslott på den bergknausen som stikker ut i Oslos havn — et sted valgt med en militærstrateg's blikk. Fjellet faller bratt ned i vannet på tre sider. Ethvert skip som nærmet seg havna måtte passere rett under murene. Posisjonen var, og er fortsatt, et av de fineste naturlige forsvarsstedene på norskekysten.

Det opprinnelige Akershus var ikke renessansepalasset besøkende går gjennom i dag. Det var en rent militær konstruksjon: tykke steinmurer, et sentralt tårn og en garnison dimensjonert for å motstå beleiring. Det middelalderborgslottet ble bygget for å holde. Og holde det gjorde. Svenske styrker beleiret det gjentatte ganger, mest kjent i 1308 (knapt et tiår etter byggingen), og mislyktes hver gang. Den høye posisjonen, havneinnseilingen som kanaliserte angripere inn i forsvarernes rekkevidde, den rene massen av stein. Alt sammen gjorde stedet i praksis uinntakelig.

Festningen overlevde hver eneste beleiring den noensinne sto overfor. Ifølge lokalhistoriewiki.no mislyktes svenske angrep i 1308, 1449–1450, 1502, 1567 og 1716. Det mest berømte forsøket kom i 1716, da kong Karl XII av Sverige beleiret Akershus med rundt 10 000 mann; etter 39 dager kollapset svenske forsyningslinjer og angrepet ble brutt. Karl ble drept to år senere under beleiringen av Fredriksten (felttoget er beskrevet i Store norske leksikon).

Fra borg til palass

På 1600-tallet hadde krigens natur endret seg. Krutt gjorde middelalderens murer sårbare. Kanoner kunne bryte gjennom stein som hadde holdt mot murbrekkere i århundrer. Over hele Europa redesignet militære arkitekter festninger med lave, vinklede bastioner som kunne absorbere kanonild og rette forsvarsskyts over overlappende skuddfelter. Akershus måtte tilpasse seg eller bli foreldet.

Omvandlingen kom under Christian IV, den dansk-norske kongen som satte sitt preg på begge land mer enn kanskje noen annen monark (biografi i Store norske leksikon). Christian var en bygger. Han grunnla Christiania (moderne Oslo) etter at en ødeleggende brann la den gamle byen i grus i 1624, og la ut et nytt gatenettverk i skyggen av Akershus. Og han bygde om festningen selv — konverterte det middelalderske slottet til en renessanseresidens, og la til de stjerneformede bastionene som er synlige fra vannet i dag.

Bastionene er det du ser tydeligst fra en båt. De strekker seg utover fra odden i vinklede murer av grå stein, tegnet av italienskutdannede ingeniører som forstod at forsvarens geometri hadde endret seg. Hver bastion dekker nabobastionen. Ingen døde vinkler. En angripende flåte ville møtt kanonild fra flere vinkler samtidig: en matematisk løsning på et militært problem.

Innenfor murene skapte Christian IV noe mer raffinert. Slottssalene ble dekorert for hofflivet. Akershus ble både militær installasjon og maktsete — en dobbeltrolle det skulle beholde i de neste tre hundre årene.

9. april 1940

Om morgenen 9. april 1940 invaderte Tyskland Norge. En marinetaskeforce gikk inn i Oslofjorden i mørket, med kurs for Oslo og ordre om å ta hovedstaden, arrestere kong Haakon VII og fange regjeringen før den kunne flykte. I spissen gikk den tunge krysseren Blücher, et av de nyeste krigsskipene i den tyske flåten.

Blücher nådde aldri Oslo. Tretti kilometer sør, i Drøbaksundet der fjorden klemmer seg sammen til knapt 500 meter, åpnet Oscarsborg festning ild. Oberst Birger Eriksen, uten klare ordrer fra overkommandoen, ga ordren som endret norsk historie. To 28-centimeters Krupp-granater traff krysseren. Deretter to torpedoer fra et skjult undervannsbatteri under vannlinjen.Blücher brant i tre timer og sank, og tok mellom 650 og 800 mann med seg. Resten av den tyske flåten snudde.

Den forsinkelsen — rundt tolv timer — reddet Norges demokrati. Kongen flyktet med tog. Regjeringen evakuerte. Femti tonn gull fra Norges Banks hvelv ble lastet på lastebiler og fraktet nordover, og nådde til slutt London og Canada. Hadde invasjonsflåten ankommet Oslos kai som planlagt, ville alt vært tapt.

Men her er delen av historien som angår Akershus: mens Oscarsborg kjempet, gjorde ikke Akershus det. Festningen ble overgitt uten kamp da den norske regjeringen evakuerte hovedstaden. Avgjørelsen var pragmatisk. Festningens middelalder- og renessanseforsvar var ikke dimensjonert for å avvise et moderne militært angrep, og garnisonen var liten. Men overgivelse er overgivelse, og okkupasjonen som fulgte ble det mørkeste kapittelet i festningens syv hundre år lange historie.

Okkupasjonsårene

Tyskerne gjorde Akershus til et fengsel. Norske motstandsfolk ble holdt innenfor murer som var bygget for å beskytte dem. Noen ble avhørt. Noen ble torturert. Ifølge Store norske leksikon ble 42 norske motstandsfolk henrettet ved festningen i løpet av okkupasjonen, skutt mot den samme steinen som hadde motstått svenske beleiringsarmeer i århundrer. Vi passerer de murene på hver tur, og jeg nevner det alltid, fordi jeg mener du bør vite hva som skjedde der før du beundrer arkitekturen.

Festningen som aldri hadde falt for en ytre fiende var blitt overlevert. Og nå ble den brukt mot sitt eget folk. Går du på området i dag, kjenner du det. Norges Hjemmefrontmuseum, som holder til innenfor festningsmurene, sørger for at du kjenner det. Utstillingene er detaljerte, uskjønnende og konkrete. Navn. Datoer. Fotografier. Skal du bare besøke ett museum i Oslo om krigen, velg dette.

8. mai 1945 kapitulerte de tyske styrkene i Norge. Festningen ble formelt overgitt til norsk kontroll 11. mai 1945, da tyske major Josef Nictherlein leverte den til Terje Rollem fra Milorg ( lokalhistoriewiki.no). Bygningen som hadde vært et fengsel ble stedet for frigjøringen. I månedene som fulgte tjente festningen én siste dyster funksjon: norske kollaboratører, inkludert Vidkun Quisling, ble fengslet, stilt for retten og henrettet innenfor dens murer. Quisling ble skutt ved vestsiden av det gamle kruttmagasinet 24. oktober 1945 ( Store norske leksikon).

Det du ser fra vannet

Fra en båt på Oslofjorden, slik vi ser den på hver eneste tur, presenterer Akershus seg slik den ble tegnet for å bli sett: nedenfra, fra vannet, i en vinkel som gjør skalaen umiskjennelig. Steinmurene reiser seg rett fra vannlinjen, de nederste lagene mørke av alder og tidvann. Middelaldertårnene står silhuettert mot himmelen. Renessansebastionene presser seg utover i vinklede geometrier som fortsatt ser moderne ut, fordi forsvarens matematikk ikke endrer seg.

Odden den sitter på er grunnfjell, og middelalderens byggmestere utnyttet det. Hver etterfølgende arkitekt har respektert det. Klippen faller ned i havna på en måte som får festningen til å se ut som den vokser ut av jorden snarere enn at den sitter på den. Fra vannet kan du ikke se hvor den naturlige klippen slutter og den konstruerte muren begynner. Det er et øyeblikk på hver tur, rett idet vi runder havnesvingen, der gjestene blir stille og griper etter telefonene. Forståelig nok. Det er mye stein.

Ved solnedgang gløder murene ravgult. Om natten plukker flomlys ut brystvernet mot mørk himmel. Om vinteren legger snøen seg på vollene og festningen ser ut som den hører til i et annet århundre. Noe den jo for det meste gjør. Kontrasten med moderne Oslo er det som slår de fleste gjester: glasstårnene i Barcode-rekken på den ene siden, syv hundre år med stein på den andre. En by som bygger framtiden i glass, men beholder fortiden i granitt.

Fra en båt ser du det en flåte som nærmet seg ville sett i syv hundre år. En advarsel. Festningen var aldri dekorativ. Den er grunnen til at Oslo overlevde lenge nok til å bli den byen den er i dag.

Besøke Akershus i dag

Festningsområdet er gratis og åpent hele året. Du kan gå på vollene, se ut over havna og stå på den samme steinen der vakter har holdt utkikk siden 1300-tallet. Utsikten alene er verdt besøket: Operaen skinner hvit over vannet, Aker Brygge-fronten, fjorden som strekker seg sørover mot øyene.

Tre institusjoner innenfor murene er verdt tiden din. Selve middelalderslottet tilbyr omvisninger gjennom kongesalene, kapellet der norske konger er gravlagt, og fangehullene som tjente sin tiltenkte funksjon godt inn i det tjuende århundret. Norges Hjemmefrontmuseum dokumenterer okkupasjonen og motstanden med presisjon og menneskelighet. Og Forsvarsmuseet dekker det bredere spennet av norsk militærhistorie. Regn med en halv dag om du vil se alle tre ordentlig. De fleste undervurderer Hjemmefrontmuseet og ender opp med å bruke en time der.

Adressen er Akershus Festning, 0150 Oslo. Festningen forvaltes av Forsvarsbygg. Omvisninger i slottet går fra mai til september. Området er tilgjengelig fra havnesiden, en kort gåtur fra Aker Brygge eller Oslo S.

Syv hundre år med fjorden foran seg

Vikingflåter før den. Hanseatiske kjøpmenn. Svenske armeer. Tyske krigsskip. Og nå, en sommerkveld, en liten båt med syv mennesker på vei forbi murene mot øyene.

Festningen har overlevet enhver trussel som noensinne seilte mot den. Den overlevde middelalderriket som bygde den, den dansk-norske unionen som bygde den om, den okkuperende armeen som vanhelliget den. Den kommer til å overleve oss også.

Den er det første landemerket gjestene våre ser når vi forlater havna, og det siste de ser når vi kommer tilbake. Syv hundre år, og den gjør fortsatt akkurat det Håkon V bygde den for.

Kilder

• Store norske leksikon — Akershus slott og festning (byggestart 1299–1304, beleiringer, 42 henrettelser under okkupasjonen, 1716-beleiringen, etterkrigstiden).
• Store norske leksikon — Håkon 5. Magnusson (kongen som flyttet hovedstaden fra Bergen til Oslo).
• Store norske leksikon — Christian 4. (renessanseombyggingen og grunnleggelsen av Christiania i 1624).
• Store norske leksikon — Karl 12. (felttoget mot Norge i 1716 og beleiringen av Fredriksten).
• Store norske leksikon — Vidkun Quisling (rettssak og henrettelse 24. oktober 1945).
• Lokalhistoriewiki — Akershus festning (overgivelsen 11. mai 1945; oversikt over beleiringer; «aldri tatt med storm»).
• Forsvarsbygg — Akershus festning (forvaltning og besøksinformasjon).
• Norgeshistorie (Universitetet i Oslo) — 1940–1945: andre verdenskrig (okkupasjonshistorisk kontekst).