De beste badeplassene i Oslofjorden: Fra Huk til hemmelige viker

Oslofjorden har over tretti offisielle badeplasser. De mest brukte er Huk og Paradisbukta på Bygdøy, Sørenga i indre havn, Hvervenbukta sør for sentrum, og sandvikene på Langøyene og Gressholmen. Indre fjord når 22 grader i juli; sandbukter mellom øyene kan komme opp i 24. E. coli-nivåer måles ukentlig om sommeren og publiseres på oslo.kommune.no.

Så finnes det alt det andre. Vikene mellom holmene der sandbunn går over i svaberg og vannet skifter farge fra mørkeblått til grønnklart på noen få meter. Steinflatene bak Bleikøya der du kan ligge helt alene en tirsdag i juli. Strandlinjen sør for Oscarsborg der vannet holder høyere temperatur enn noen annen del av fjorden.

Det handler ikke om å “oppdage” noe. Fjorden tilhører alle. Men det er forskjell på å bade fra Huk en lørdag i juli og å gli uti fra et svaberg uten en annen sjøl i sikte, ti minutter fra sentrum.

Strendene du allerede kjenner

Huk trenger vel ingen introduksjon. Sørvendt sandstrand, nakenområde i vest, gress og furutrær bak. På en varm helg i juli forsvinner sanden under håndklær. Det er Oslos mest populære strand og det er den av en grunn: beliggenheten på Bygdøy, nærheten til buss 30, og vannet som faktisk er rent. Men på de dagene alle vil på stranda er Huk mer folkefest enn friluftsliv.

Paradisbukta er det roligere alternativet. Ti minutters gåtur gjennom Kongeskogen fra Huk, inn i en bukt som fanger sol fra formiddagen til utover kvelden. Grunnere vann, færre folk, mer familievær. Selve turen gjennom skogen er halve poenget — gammel furuskog, eiketrær, lyssprøyt gjennom kronene. Har du barn, er dette bedre enn Huk.

Sørenga sjøbad er ikke en strand. Det er infrastruktur. Saltvannsbassenget, stupebrettene, trebrygga — alt ble bygget inn i havneutviklingsområdet i Bjørvika og åpnet i 2015. Kontorfolk bader i lunsjen. Ungdom stuper ved solnedgang. Operaen lyser hvit på andre siden. Fem minutter fra Oslo S. At det fungerer så godt er noe Oslo har grunn til å være fornøyd med.

Øyene: der det begynner å bli interessant

De indre øyene i fjorden — Hovedøya, Gressholmen, Langøyene, Bleikøya, Nakholmen — er alle innenfor Ruter-fergens rekkevidde. Vanlig billett. Ingen tillegg. Og likevel tar overraskende få oslofolk fergen ut for å bade. Kanskje fordi det føles som en større utflukt enn det er. Det er det ikke. Åtte minutter til Hovedøya.

Langøyene har den eneste skikkelige sandstranda blant de indre øyene. Sandbunn holder på varmen — 23–24 °C i grunna på en god julidag, som er varmere enn Middelhavskysten av Frankrike i mai. Camping er tillatt i opptil to døgn. Ingen kafé, ingen kiosk. På varme helger er det kamp om håndkleplassen. På en tirsdag er det nesten tomt. For en mer komplett oversikt over alle øyene, se øyguiden vår.

Gressholmen er øya folk glemmer. Sørstranda har sandbunn og sol fra morgen til kveld. Vannet er grunt og rolig nok til unger som plaskebader. Fra stranda ser du den gamle sjøflyterminalen der Norges første sivile flyplass åpnet i 1927, et tiår før Heathrow eksisterte. Nå er bygget en ruin, men silhuetten er umiskjennelig.

Hovedøya har ikke sand. Det er svaberg som går rett ned i dypt, klart vann på østsiden. Bunnen faller til fire-fem meter, sikten er merkbart bedre enn på de andre øyene. Det er bedre for svømming enn for soling, men folk klarer jo begge deler. Etterpå er det fem minutters gåtur til klosterruinene. Munkene kom fra Kirkstead Abbey i Lincolnshire i 1147. De valgte godt.

Hvervenbukta, på fastlandet sør for sentrum, er en annen sak. Lang, grunn sandstrand som vender mot vest. Vannet er varmere enn nesten alle andre steder i Oslo fordi sanden absorberer varmen og bukta er skjermet for vind. Småbarnsfamilier vet dette. Vannet når deg til kneet i tjue meter. Buss dit, gratis parkering, og på en hverdag er det halvtomt når Huk er stappfullt.

Stedene du trenger båt for å nå

Det er her det endrer seg. De offentlige strendene er offentlige av en grunn: ferger går dit, stier fører dit, skilt peker dit. De fineste badeplassene i Oslofjorden er ikke på noen strand. De er i vikene mellom øyene, i bergsprekker der vannet går fra mørkeblått til turkist og det eneste avtrykket i sanden tilhører en gråhegre.

Vika bak Gressholmen. Et beskyttet vannspeil mellom Gressholmen og Heggholmen, med lave furukledde rygger på tre sider. På soldager skifter vannet til en umulig grønnblå farge. Sandbunn, grunt vann, farger du forbinder med noe middelhavsnært. Vi ankrer her ofte. På en formiddag midt i uka har vi hatt gjester som ser seg rundt og spør om vi fortsatt er i Oslo. Det er vi. Atten minutter fra Aker Brygge.

Steinflaten øst for Bleikøya. Dypt vann mellom to øyer, flate svaberg å tørke seg på. Vannet er en grad eller to kaldere på grunn av dybden, men svømmingen er bedre. Du kan stupe fra steinen ned i fire-fem meter klart fjordvann uten bekymring. Fullstendig privat på en måte som er umulig på noen offentlig strand.

Steilene. Ytre øyer uten fast fergerute. Tidligere industritomter, nå tilbakeført til naturen. Selkolonier på de lavtliggende steinene. Vannet er kaldere enn i indre fjord — du er nærmere Skagerrak — men klarheten er eksepsjonell. På en rolig dag ser du bunnen på tre meter.

Drøbaksiden. Lenger sør, der fjorden snevrer inn forbi Oscarsborg, mykner kystlinjen. Sandbunn, furufrinset strand, vann som har varmet seg i det skjermede sørlige bassenget hele dagen. Strendene ved Drøbak har noen av de høyeste registrerte sommertemperaturene i fjorden. Tjuefem minutter med båt fra sentrum, avhengig av rute.

Vannkvaliteten

Ryktet fra 70-tallet henger igjen. Noen tror fortsatt at Oslofjorden er forurenset. Det var den.

Det er den ikke lenger. Oslo kommune tester badevannet gjennom hele sesongen. Resultatene publiseres ukentlig og oppfyller konsekvent EUs krav. På øyene, der det er mindre avrenning og bedre sirkulasjon, er vannet enda renere. Nisene er tilbake i indre fjord. Torsk gyter i områder som var døde soner for førti år siden. Historien om fjordens tilbakekomst er en av de stille miljøsuksessene i Nord-Europa. Vi snakker for lite om det.

Når er det badevær?

Juni til august for de fleste. Juli er toppen. Sandbunn i grunne bukter er alltid varmere enn svaberg i dypt vann — tre-fire graders forskjell på samme tidspunkt, noe som er forskjellen mellom “nydelig” og “nå må jeg opp.”

Tommelfingerregel: vil du svømme uten å tenke deg om, kom i juli. Vil du ha stranda for deg selv og tåler et lite gisp ved første kontakt, er september undervurdert. Sjekk yr.no for oppdaterte temperaturer.

Ha med

Badeklær, håndkle, solkrem. Det siste er viktigere enn du tror. Refleksjonen fra vannet dobler UV-eksponeringen, og folk som aldri har brent seg før brenner seg på Oslofjorden.

Badesko hvis du planlegger svaberg fremfor sand. Gneisen på de ytre øyene er ru nok til å skrape bare føtter. Vannflaske — ikke alle øyer har rennende vann. Og noe varmt å trekke på etterpå. Vinden fra fjorden føles kaldere på våt hud enn du forventer.

Én praktisk detalj: øybåtene dekkes av vanlig Ruter-billett. Samme dagsbillett som dekker buss, trikk og T-bane gir ubegrenset ferge til alle de indre øyene. Ingen tilleggsbillett. Kjøp i Ruter-appen, blipp på brygga og ta så mange ferger du vil.

Sola varmer svaberget. Vannet holder 20 grader. Øybåten går om åtte minutter. Du rekker det.