Oslofjorden er ikke en fjord — og det forklarer mye

Oslofjorden ligger i en sprekk i jordskorpen. Den åpnet seg for rundt 300 millioner år siden, da denne delen av verden lå ved ekvator, og isbreene kom lenge etterpå til en dal som allerede lå der.

Hva slags fjord det gjør den til, er kildene uenige om. Store norske leksikon kaller Oslofjorden «en typisk terskelfjord», dannet i en forkastningssone fra permtiden og «senere gravd ut, i første rekke under istidene». Om indre fjord skriver Wikipedia det motsatte: den er «i nyere geovitenskapelig forstand ikke en fjord», men «en graben som er kommet i kontakt med havet». Begge beskriver det samme vannet, og uenigheten gjelder hvilken hendelse som teller som opphavet.

Forskjellen forklarer dybdeprofilen og formen. Terskelen ved Drøbak forklarer resten: hvorfor vannet nord og sør for den oppfører seg ulikt, og hvorfor dypvannet innerst i Bunnefjorden blir stående i årevis.

Riftdalen under fjorden

Strukturen under Oslofjorden heter Oslofeltet. Det er en graben, et stykke jordskorpe som sank ned mellom to parallelle forkastninger da overflaten ble strukket fra hverandre. Riften strekker seg rundt 200 kilometer fra Langesund i sør til godt forbi Oslo i nord, og den oppsto i permtiden.

Den gang lå Norge ved ekvator, og riftingen brakte med seg vulkansk aktivitet. Magma presset opp gjennom sprekkene og stivnet til bergarter du fortsatt går på i marka. Kolsås består av rombeporfyr, en lava der feltspatkrystallene har form som romber, og det er derfra bergarten har navnet sitt. Selve vulkanen lå like ved: Kolsås er et eldre utspring umiddelbart sørvest for Bærumskalderaen, en enorm og siden nedslipt vulkan. Rombeporfyr finnes nesten ingen andre steder enn her: Oslofeltet, Øst-Afrika og Antarktis.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har kartlagt Oslofeltet grundig, og bergartene er som en lærebok: larvikitt, rombeporfyr, syenitt, basalt. Larvikitten er en monzonittisk dypbergart oppkalt etter Larvik, og den ble kåret til nasjonalbergart i februar 2008, under NGUs 150-årsjubileum, med 40 prosent av stemmene i en offentlig avstemning. Du har nok sett den uten å tenke over det. Det er den blågrå, iriserende steinen på fasader over hele Europa.

Så kom istidene. I løpet av de siste 2,6 millioner årene beveget isbreer seg over Skandinavia flere ganger, og hver gang ble dalen dypere og bredere. Breene arvet altså en dal og bygde den om. Da isen slapp taket etter siste istid, flommet sjøvannet inn.

Landet stiger jo fortsatt. Postglasial landheving løfter jordskorpen rundt Oslofjorden så langsomt at ingen merker det i løpet av et liv, men havner som lå ved sjøkanten i vikingtiden ligger nå tørt.

Drøbakterskelen: flaskehalsen

Ved Drøbak, tre mil sør for Oslo, snevrer fjorden seg inn til et sund på rundt én kilometer, og under overflaten stiger en fjellrygg opp til 19 meter under vannlinjen. Dette er Drøbakterskelen.

Terskelen virker akkurat som navnet sier. Vannet over 19 meter strømmer noenlunde fritt mellom indre og ytre fjord, drevet av tidevann, vind og forskjeller i temperatur og saltholdighet. Alt under terskeldypet er i praksis fanget. Det kan bare skiftes ut når forholdene presser tungt, oksygenrikt vann fra ytre fjord over terskelen og ned i bassenget, og det skjer ujevnt, noen ganger bare en til to ganger i året.

Bunnefjorden har sin egen terskel på om lag 60 meter oppå dette, og rundt 150 meter vann bak den ved Svartskog. Derfor er det nettopp der vannkvaliteten er dårligst, særlig under 50 meter.

Det smale løpet ved Drøbak er en naturlig flaskehals, og det skjønte man tidlig. Oscarsborg ble bygget mellom 1845 og 1855 på Søndre Kaholmen, midt i sundet, og fikk navnet sitt da Oscar 1. kom på inspeksjon i 1855. 9. april 1940 ledet den tyske krysseren Blücher en invasjonsstyrke opp sundet. To 28-centimeters granater fra Søndre Kaholmen traff, batteriene på Kopås og Husvik fulgte opp, og to torpedoer kom fra det utsprengte batteriet på Nordre Kaholmen. Skipet sank klokken 06.22. Det trange løpet ga ingen plass til å manøvrere, og forsinkelsen ga kongefamilien og regjeringen tid til å komme seg ut av Oslo med gullbeholdningen.

Dybde og form

Vanndybden i indre Oslofjord er opptil 160 meter. Til sammenligning er Sognefjorden 1303 meter dyp utenfor Vadheimsfjorden. Forskjellen skyldes at riftdalen allerede var bred og slak da breene kom; de gravde ikke den typen smale, bratte renne som kjennetegner en vestlandsfjord.

Sett ovenfra ligner Oslofjorden en lang Y. Hovedkanalen går nord-sør, men i nord deler den seg rundt Nesodden i to armer: vestover mot Oslo sentrum og østover mot Bunnefjorden. De indre øyene (Hovedøya, Gressholmen, Langøyene, Bleikøya, Nakholmen, Lindøya) ligger alle innenfor noen minutters fergetur fra sentrum.

Sør for terskelen åpner ytre fjord seg, med bredere vann, lengre strekk og mer vind. Hvalerskjærgården ut mot svenskegrensa føles villere enn noe innenfor sundet. Langs kysten ligger byer med hver sin historie: Drøbak med festningen, Fredrikstad med gamlebyen, Tønsberg som en av Norges eldste byer, Sandefjord som verdens hvalfangsthovedstad og Larvik ved larvikittbruddene i riftsystemets sørende.

To fjorder, to økosystemer

Terskelen deler fjorden biologisk like mye som geografisk. Ytre Oslofjord, med åpen forbindelse til Skagerrak, oppfører seg som et godt gjennomstrømmet kystfarvann. Kaldt, oksygenrikt vann sirkulerer fritt. Torsk, makrell og sei vandrer gjennom i sesongmønster, niser patruljerer de ytre løpene, og steinkobbe hviler på skjær og sandbanker som tørrlegges ved fjære sjø. Havforskningsinstituttet anslår rundt 10 000 steinkobber i Norge, og enkeltdyr vandrer langt innenfor terskelen.

Indre fjord er noe annet: varmere om sommeren, mer skjermet og dårlig ventilert på dypt vann. Når dypvannet stagnerer, faller oksygennivåene, og i verste fall blir bunnvannet livløst.

På 1960- og 70-tallet hadde tiår med urenset kloakk, industriutslipp og jordbruksavrenning presset indre fjord til bristepunktet. Algeoppblomstringer kvelte overflaten, dypvannet var nesten permanent oksygenfattig, og det var ikke tilrådelig å bade. Fjorden lå og døde innenfor synsvidde fra Stortinget.

Oppryddingen er en miljøsuksess det snakkes for lite om. Oslo kommune investerte tungt i moderne avløpsrensing fra slutten av 1970-tallet. NIVA overvåker fjorden kontinuerlig, og langtidsdataene viser en klar trend: næringsstoffer ned, oksygen opp, biologisk mangfold tilbake. Badevannskvaliteten på Oslo-strendene oppfyller EU-kravene, og kommunen publiserer temperatur og vannkvalitet per badeplass gjennom sesongen. Torsken er unntaket. Bestanden er så lav at torskefiske er forbudt i hele Oslofjorden, og den begrensede sirkulasjonen gjør at indre fjord uansett vil være mer sårbar enn åpent kystfarvann. Flere vanlige spørsmål om fjorden svarer vi på i FAQ-en.

Sprekken under kjølen

Tar du båten utover en stille kveld, er ingenting av dette synlig. Vannet er flatt, øyene er grønne, byen lyser i det fjerne. Under sjøvannet, bremorenen og det glasiale sedimentet ligger et 300 millioner år gammelt arr i grunnfjellet, og det er jo dette arret som bestemmer hvor dypt det er, hvor smalt det blir ved Drøbak og hvor lenge vannet innerst blir stående. Fjorden er vel verdt å bli kjent med fra vannsiden.

Dybder, lengder og bredder er hentet fra Store norske leksikon. Badevannskvalitet og fiskeregler endrer seg gjennom sesongen, så bruk lenkene over. Sist gjennomgått: juli 2026.