Drøbak og Oscarsborg: Dagstur med krigshistorie og skalldyr

Jeg har kjørt sørover gjennom Oslofjorden hundrevis av ganger, og øyeblikket stredet ved Drøbak kommer til syne endrer fortsatt stemningen om bord. Vannet smalner. Strendene lukker seg. Du kjenner det før du ser festningen: en kompresjon, fjorden som trekker seg sammen fra åpent farvann til noe en sterk svømmer nesten kunne krysset. Oscarsborg ligger midt i, lavt og grått på sin øy, og ser ut akkurat som den typen sted noen bestemte seg for å sette opp mange kanoner.

Det gjorde de. Og én kald aprilmorgen i 1940 endret de kanonene Norges historie.

Dagsturen de fleste går glipp av

De fleste som besøker Oslo forlater aldri indre havn. De ser Operaen, tar fergen til Bygdøy, går på de indre øyene. Gode valg, alle sammen. Men Oslofjorden er over 100 kilometer lang, og alt sør for Nesodden er en annen verden. Vannet åpner seg, byen forsvinner, og kystlinjen skifter fra urban granitt til små trehuslandsbyer og furuskog. Drøbak ligger omtrent 35 kilometer sør for Oslo sjøveien, rett der fjorden klemmer seg ned til sitt smaleste punkt. En gammel fiske- og seilerlandsby med trehus langs havnen, en helårs julebutikk, en festningsøy du når på fem minutter med ferge, og vraket av en tysk tung krysser på sjøbunnen rett under.

Den kombinasjonen er vanskelig å slå.

Innseilingen fra vannet

Kommer du sørfra Oslo med båt, tar første halvdel av reisen deg forbi de indre øyene og langs Nesodden-halvøya. Fjorden er bred her, kanskje åtte eller ni kilometer enkelte steder. Du passerer Håøya, den største øya i indre Oslofjord med sine 5,6 kvadratkilometer, som i seg selv er en del av Oscarsborgs forsvarsnettverk. På 1890-tallet installerte militæret et 28 cm kanonbatteri på Håøya som del av festningsringen. I dag er den sørlige halvdelen av øya naturreservat. I 2008 vendte havørnen tilbake for å hekke der etter 126 års fravær. Det faktumet lander alltid godt hos gjestene.

Så begynner fjorden å smalne. Strendene presser seg nærmere. Du kan se individuelle hus på begge sider, brygger med småbåter, en og annen bader om sommeren. Og så, rett foran, dukker festningsøya opp. Fra en båt er geografien nesten fysisk åpenbar. Du forstår umiddelbart hvorfor noen satte en festning her. Den seilbare kanalen er knapt 500 meter bred. Et skip som passerer gjennom har ingen steder å snu, ingen steder å gjemme seg. Rent militært er det en perfekt drapssone. I fredstid er det et bemerkelsesverdig pent stykke vann.

Oscarsborg festning: fire århundrer med befestning

De første befestningene ved Drøbaksundet ble reist i 1644 under Christian IV, den dansk-norske kongen som satte navnet sitt på halvparten av den militære infrastrukturen i Skandinavia. Den moderne festningen tok form mellom 1848 og 1853, bygget på en liten øy midt i sundet. I 1855 fikk den sitt nåværende navn ved kongelig resolusjon, etter kong Oscar I.

På 1890-tallet hadde Oscarsborg fått tre 28 cm Krupp sjøkanoner, blant de kraftigste kystforsvarsvåpnene i sin tid. Garnisonen kalte dem Moses, Aron og Josva. På østsiden ved Kopås dannet tre 15 cm Armstrong-kanoner et sekundært batteri. Og under overflaten av Nord-Kaholmen, noe mer uvanlig: tre Whitehead-torpedorør, bygget mellom 1899 og 1901, i stand til å avfyre seks torpedoer uten omlading. Tysk etterretning kjente ikke til dette torpedobatteriet. Det skulle få enorm betydning.

Vi har en egen artikkel om senkningen av Blücher om du vil ha den detaljerte tidslinja. Kortversjonen: klokken 04.21 den 9. april 1940 ga oberst Birger Eriksen ordre om å åpne ild mot en kolonne tyske krigsskip som kom inn i sundet i mørket. Moses og Aron traff den tunge krysseren Blücher på nær blank avstand. Deretter traff to torpedoer fra det skjulte batteriet under vannlinjen. Innen klokken 07.00 hadde Blücher kantret og sunket, og tatt med seg mellom 650 og 1 000 mann. De tolv timene det kjøpte ga kong Haakon VII, regjeringen og femti tonn gullreserver tid til å flykte fra Oslo.

Norske tap: null.

Reservister med kanoner fra 1890-tallet og førti år gamle torpedoer senket et av Tysklands nyeste krigsskip. Det er den historien du går gjennom når du besøker Oscarsborg.

Festningen i dag

En kort fergetur krysser fra Drøbak havn til festningsøya. Fem minutter, og du går i land på kaia der forsyninger en gang ankom garnisonen. Festningsområdet er åpent for fri utforskning. Museet, drevet av Forsvarsmuseet, er også gratis. Du betaler bare for fergen.

Hva du bør se: Krupp-kanonenes stillinger, der Moses og Aron fortsatt står i sine opprinnelige emplacements. Torpedotunnelene ved Kopås, som du kan gå gjennom. Festningsmuseet, som forteller historien om slaget fra forsvarernes side. Vollene, der utsikten over sundet gjør festningens taktiske logikk helt selvforklarende. Sett av to til tre timer for å få med deg alt ordentlig. Å haste ville vært feil. Tunnelene alene trenger tid å absorbere.

Utover krigshistorien har Oscarsborg blitt et overraskende allsidig kultursted. Oscarsborg-operaen setter opp utendørsforestillinger i festningsgården hver sommer. Carmen, Trylleføyten, La Traviata. Festningsmurer som akustikk, fjorden som bakteppe. Festningen fungerer også som hotell og konferansesenter (Oscarsborg Hotel & Resort), noe som betyr at du kan sove inne i en 1800-tallsfestning med utsikt over vannet der Blücher gikk ned. Jeg mener altså det er den beste dagsturen fra Oslo, og det sier jeg vel vitende om at jeg er partisk fordi jeg får seile inn.

Festningsøya har også gjestehavn med 110 plasser for besøkende båter. På en sommerhelg fyller den seg fort. Lokalbefolkningen kaller det førstemann til mølla, og det betyr akkurat det du tror det betyr.

Vraket under sundet

Blücher ligger på 60 til 90 meters dyp, nesten opp ned, med all bevæpning fortsatt på plass. I 2016 fredet Riksantikvaren vraket som beskyttet krigsminne. Dykking er forbudt uten særskilt tillatelse, både av respekt for de hundrevis av mennene som fortsatt ligger om bord, og fordi vraket fortsetter å lekke olje. I 1994 ble rundt 1 000 tonn olje fjernet, men titalls drivstofftanker var utilgjengelige.

Fra en båt passerer du rett over vrakstedet. Det er ingenting å se på overflaten. Men å vite hva som ligger der nede endrer måten du ser på vannet. En detalj jeg alltid nevner for gjestene: vraket ligger i det samme sundet der fiskebåter og seilbåter passerer hver dag om sommeren. Krigsminne og helgemarina, side om side. Det er en veldig Oslofjord-kombinasjon.

Drøbak: byen på land

Drøbak er en del av Frogn kommune, med rundt 15 000 innbyggere. Det var en fiske- og seilerlandsby lenge før noen bygget en festning i sundet, og den gamle trehusbebyggelsen langs havnen er i stor grad intakt. Hvitmalte hus langs smale gater som skåner ned mot vannet. Havnen har en koselig marina med gjesteplasser, noen sjøfrontrestauranter og den lille tempo som får Oslo til å føles veldig langt unna.

Drøbak er nok mest kjent som Norges «juleby». Koblingen stammer fra en lokal tradisjon om at Julenissen bor i Drøbak. Tregaardens Julehus, en helårs julebutikk på hovedgaten, har solgt pynt og dekorasjoner siden 1988. Besøker du i juli finner du glitter og pepperkakeduftende stearinlys mens det er 28 grader ute. Surrealistisk er vel dekkende.

Mer interessant for de fleste: Drøbak Akvarium, et lite lokalt akvarium dedikert utelukkende til Oslofjordens marine liv. Det er ikke SeaWorld. Det er noen rom med lokale arter, fjølbasseng og et ærlig blikk på hva som faktisk lever i vannet under båtene utenfor. Oslofjordmuseet ligger også i Drøbak, med en permanent utstilling om Blücher-slaget og fjordens kulturhistorie. Mellom festningen, akvariet og museet kan du lett fylle en hel dag uten å gå tom for ting å se.

Drøbakterskelen: der fjorden deler seg

Sundet ved Drøbak er ikke bare militærhistorisk viktig. Det er økologisk avgjørende. Under overflaten stiger en bergrugg kalt Drøbakterskelen opp til bare 19,5 meter under vannflaten. Denne grunne terskelen skiller indre og ytre Oslofjord og styrer hvordan vannet sirkulerer mellom dem. Dypt, oksygenrikt vann fra Skagerrak kan bare slippe inn i indre fjord når forholdene presser det over denne ryggen. Noen år skjer det en eller to ganger. Noen år skjer det knapt i det hele tatt. Den begrensede sirkulasjonen forklarer hvorfor indre fjord oppfører seg så annerledes enn ytre fjord, hvorfor økologien er mer sårbar, og hvorfor opprydningsarbeidet de siste femti årene har vært så viktig.

Fra en båt er ingenting av dette synlig. Vannet ser likt ut på begge sider av terskelen. Men har du lest spørsmål og svar eller fjordgeografi-artikkelen vår, kan du peke på det nøyaktige stedet der indre og ytre fjord møtes og forklare hvorfor det betyr noe. Gjestene virker å like det.

Slik kommer du deg til Drøbak og Oscarsborg

Med båt

Det raskeste og vakreste alternativet. Fra Tjuvholmen når en privat båt Drøbak på rundt 45 minutter. Ruten sørover tar deg forbi de indre øyene, langs Nesodden-halvøya, forbi Håøya og inn i det smalende sundet. På en heldagstur (seks timer) er det komfortabelt nok tid til å nå Drøbak, utforske festningen, gå rundt i byen og cruise tilbake gjennom øyene. Den ni timer lange luksusopplevelsen kan inkludere Drøbak pluss badestopp og den ytre skjærgården. Innseilingen fra vannet er måten å forstå sundet på. Du kjenner stredet stramme seg rundt deg. Ingen vei eller buss gir deg det.

Med bil

E6 sørover fra Oslo, avkjørsel mot Drøbak/Frogn. Omtrent 40 minutter i normal trafikk. Parkering finnes i sentrum og ved fergekaia. Derfra tar du den korte fergen til festningsøya.

Med buss

Rute 500 eller 501 fra Oslo bussterminal (Schweigårds gate). Omtrent én time. Bussen slipper deg av i sentrum av Drøbak, en kort spasertur fra havnen og festningfergen. Det er budsjettalternativet, og det fungerer fint. Du går glipp av innseilingen, men sparer noen hundrelapper.

Fergen Drøbak–Oscarsborg

Fergen fra Drøbak havn til Oscarsborg går hyppig om sommeren (omtrent mai til september). Overfarten tar rundt fem minutter. Sjekk Forsvarsbyggs nettside for oppdaterte rutetider og eventuelle spesielle stenginger. Festningsområdet er gratis å gå i. Guidede turer er tilgjengelige om sommeren og er verdt å ta minst én gang, for guidene er ofte tidligere militært personell som kjenner tunnelene og kanonstillingene bedre enn noe skilt kan forklare.

Forslag til en dag

Formiddag: ankomst Drøbak med båt, buss eller bil. Vandre gjennom gamlebyen og havnen. Se på trehusene. Om du føler for det, stikk innom julebutikken. Ta fergen til Oscarsborg. Bruk to til tre timer på festningen: museet, kanonstillingene, torpedotunnelene. Spis lunsj tilbake i Drøbak. Sjøfrontrestaurantene serverer gode rekesmørbrød og lokalt tilberedt fisk, og havnerammen er vanskelig å argumentere mot. Ettermiddag: akvariet eller Oslofjordmuseet, så tilbake til Oslo. Kom du med båt, er returen gjennom øyene på slutten av dagen, med lyset som blir gyllent og lavt, den stille høydepunktet folk ikke forventer.

Håøya: øya du passerer på veien

På vei sørover mot Drøbak med båt passerer du Håøya på babord side. Med sine 5,6 kvadratkilometer er det den største øya i indre Oslofjord. Den sørlige halvdelen er naturreservat med teltområder, badeplasser og ingen kommersielle fasiliteter. Ingen kiosk, ingen restaurant, ingen strøm. Ta med alt, ta med alt hjem. Håøya var del av Oscarsborgs forsvarsnettverk, og et 28 cm batteri fra 1890 står fortsatt på øya, nå gjengrodd. Havørnene som hekker på sørklippene er de mer populære beboerne nå for tiden. Når vi passerer på en tur, spør gjestene noen ganger om ørnene. Svaret er som regel «se opp».

Praktisk informasjon

Beste tid å besøke: Mai til september. Festningsfergen kjører sommerrute, utendørsoperasesongen er juni til august, og byen er på sitt livligste. Festningsområdet er tilgjengelig året rundt, men museet og guidede turer følger en sesongkalender.

Tid du trenger: En hel dag fra Oslo. En halv dag for festningen alene, men da går du glipp av byen, og det hadde vært synd. Med privat båt er reisetiden kortere, og du får innseilingen.

Kostnad: Festningsområdet og museet er gratis. Du betaler for fergen (sjekk gjeldende priser ved kaia), pluss mat og transport. Buss fra Oslo dekkes av Ruter-billett. Bil er gratis bortsett fra bomavgifter.

Hva du bør ta med: Komfortable sko for festningsvoller og trappetrinn i tunneler. En jakke, selv om sommeren. Sundet kanaliserer vind. Et kamera. Kikkert om du vil prøve å se Håøyas ørner fra vannet.

Det smaleste punktet

Drøbak og Oscarsborg ligger på stedet der Oslofjorden slutter å være bred og blir noe annet. Geografien er historien. Et sund smalt nok til å kontrollere, en festning gammel nok til å ha kanoner oppkalt etter profeter, et torpedobatteri som ble holdt hemmelig i årtier, og en by som på et eller annet tidspunkt også bestemte seg for å være hjemstedet til Julenissen. Det er mye for én lokasjon. Akershus festning får flere turister fordi den ligger i sentrum av Oslo, men Oscarsborg er festningen som faktisk avfyrte kanonene når det gjaldt.

Fergen fra Drøbak går hver halvtime om sommeren. Festningsmuseet er gratis. Rekesmørbrødene ved havnen er bedre enn de strengt tatt må være.