Hvor ble det av torsken? Kollapsen i Oslofjorden

I januar 2026 kom det en artikkel i Frontiers in Marine Science med ordet «kollaps» i tittelen. Langangen, Kaartvedt, Hylland og Durant ved Universitetet i Oslo hadde samlet langtidstallene for kysttorsk i Oslofjorden på ett sted, og konklusjonen er kortfattet: bestanden er nede 80 til 90 prosent fra historiske nivåer. Biomasseindikatoren toppet seg i 2004 og lå under 20 prosent av det nivået i 2018. Registrert fangst falt fra rundt 150 tonn i 2000 til rundt fem tonn i 2024.

Tallene er kjente hver for seg. Det nye er at de nå står ved siden av hverandre.

Stasjonen i Drøbak

Norges første marinbiologiske stasjon ble bygget i Drøbak i 1894, og Johan Hjort var bestyrer der fra 1897 til 1900. Stedet ble valgt fordi indre fjord var så rik at forskere reiste dit bare for å studere den. Folk tok torsk fra kaikanten, fra brygger, fra robåt inne i havna. Gjennom 1970- og 80-tallet fant forskningstoktene fortsatt torsk i alle størrelsesklasser: yngel i tareskogen, gytemodne voksne i de dypere løpene. Hummerteinene kom opp fulle, og blåskjell dekket hver stein i fjæra.

Strandnota som kom opp tom

Havforskningsinstituttet har trukket strandnot på de samme strendene i indre Oslofjord siden 1936, med samme redskap på samme steder år etter år. I 2022 ga de 17 stasjonene innenfor Drøbak null voksen torsk og null yngel. Ytre fjord kom bedre ut, med 82 yngel, fortsatt under langtidssnittet.

En miljø-DNA-studie i Scientific Reports fant 63 fiskearter i vannprøver ved Drøbak mellom mars 2022 og januar 2024. Artslista er altså nesten intakt, mens mengdene bak den er borte.

Årsakene henger sammen

Overfiske var én av flere ting som skjedde samtidig, og de forsterker hverandre.

Rundt fjorden bor det 1,6 millioner mennesker i 26 kystkommuner. Kloakken deres, jordbruksavrenningen og overvannet går ut i fjorden hele året. Ved kraftig nedbør går overløpene. Det finnes rundt 200 slike overløpspunkter i Oslo alene, der fortynnet, urenset avløpsvann går rett i elver og videre ut i fjorden. Nitrogenet og fosforet fôrer algeoppblomstringer som stenger lyset ute på vei ned og bruker opp oksygenet når de råtner på bunnen.

Torsken er en kaldtvannsfisk, og Oslofjorden ligger nær sørgrensa for utbredelsen. Havforskningsinstituttets klimastatus for Nordsjøen og Skagerrak viser overflatetemperatur over normalen hver eneste måned i 2025, med juli som den varmeste målt mot normalen. Varmt overflatevann presser torsken nedover, og dypvannet i indre fjord har ofte for lite oksygen til at den kan bli der. Marinbiologene kaller det habitatklemme.

Samtidig forsvinner oppvekstområdene. NIVAs tilstandsrapport for 2025 viser 21 prosent redusert tareskogdekning og tegn til svekkelse i 67 prosent av ålegressengene. Der sukkertaren har gitt opp, ligger lurv igjen: brune trådalger som legger seg som et teppe over alt som vokser sakte. Uten oppvekstområder stopper rekrutteringen, og rekruttering er nettopp det et fiskeforbud ikke kan skaffe.

Hummeren viser hvor lenge presset har stått på. Havforskningsinstituttets fangstserie fra Flødevigen viser 92 prosent nedgang mellom 1928 og 2019. Serien dekker Skagerrakkysten og ikke Oslofjorden alene, men fjorden ligger inne i den samme utviklingen. Da de siste hummerrestriksjonene ble varslet, dro folk ut for å ta opp mest mulig før fristen.

Terskelen ved Drøbak

Ved Drøbak er fjorden bare 19,5 meter dyp, og terskelen der bestemmer hvor ofte dypvannet skiftes ut. Bak den ligger Vestfjorden på 164 meter og Bunnefjorden på 154, der stillestående, oksygenfattig vann blir liggende i måneder. Braarud og Ruud påviste hydrogensulfid i dypvannet i Bunnefjorden allerede i 1937, og de døde sonene har ligget der siden. I åpent farvann ville strømmene skylt gjennom. Her virker terskelen som en demning.

Hva som tok over

Ta toppredatoren ut av næringskjeden, og alt under den flytter på seg. Økologene kaller det mesorovdyrfrigjøring. Leppefisk og strandkrabbe har eksplodert i grunna, og begge går løs på blåskjellene. En studie i Frontiers in Marine Science satte steiner med nysettet blåskjellyngel ned i tolv utendørs bassenger: med både strandkrabbe og bergnebb til stede var skjellene borte i løpet av fem timer. Blåskjellene filtrerer vannsøylen, så færre skjell gir uklart vann, mindre lys ned til taren og færre gjemmesteder for torskeyngel.

Så er det nykommerne. Stillehavsøstersen dukket opp i Norge i 1980 utenfor Kragerø og var registrert flere steder i Oslofjorden i 2007. Penselkrabben (Hemigrapsus takanoi) ble først funnet på Tjøme i 2020 og var etablert i hele Oslofjorden i 2022. På enkelte stasjoner utgjør den nå rundt 70 prosent av krabbefangsten, målt mot vår egen strandkrabbe.

Forbudene

I 2019 innførte regjeringen totalforbud mot torskefiske i Oslofjorden og langs Skagerrakkysten, uten kvoter og uten sesongåpninger. Får du en på kroken, skal den ut igjen med det samme.

Fra 1. oktober 2025 ble fritidsfisket etter fisk begrenset til håndholdt redskap: stang, håndsnøre eller lignende. Reketeiner er forbudt, mens et begrenset antall krabbe- og hummerteiner fortsatt er lov utenfor de fredede sonene. Fra 1. januar 2026 gjelder en ny fiskeforskrift for Oslofjorden, med varighet til 31. desember 2035. Den holder torskefisket stengt i hele fjorden og oppretter tre nullfiskeområder, i indre fjord, ved Færder og ved Hvaler, der alt fiske og all høsting er forbudt.

Forbudet kom nok for sent til å virke alene. Du fisker deg ikke ut av en krise som drives av varmere vann og næringsoverskudd, og som har tatt bort tareskogen torskeyngelen trenger.

Planen, og gjennomføringen

I 2021 la regjeringen fram Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord, med 63 tekniske tiltak, pluss 19 som skal gi mer kunnskap om fjorden. Oslos største miljøprosjekt sto allerede ferdig: utvidelsen av Bekkelaget renseanlegg ble satt i drift i 2021 med et vedtatt budsjett på 2,74 milliarder kroner. Anlegget tar avløpsvann fra over 500 000 mennesker og fjerner nå over 70 prosent av nitrogenet og over 90 prosent av fosforet.

Så kom statusrapporten i november 2023: ingen av de ansvarlige lå an til å nå sine egne mål, verken kommunene, fylkeskommunene eller statsetatene. Av rundt 50 renseanlegg i nedbørfeltet som trenger nitrogenrensing, hadde omtrent 10 begynt å planlegge for det. Noe har flyttet seg siden. Hokksund fikk nitrogenrensing i 2025, og sju kommuner bygger nye anlegg med slik rensing. Renseanlegg tar likevel år å bygge, jordbruksavrenning krever endret praksis i et helt nedbørfelt, og oppvarmingen venter ikke på noen av delene.

Det har snudd før

På 1970-tallet var indre fjord en åpen kloakk. Urenset avløpsvann rant rett ut, oksygennivåene på bunnen var så lave at ingenting overlevde under en viss dybde, og bading ble frarådet. Så ble anleggene bygget, næringskonsentrasjonene falt, oksygenet kom tilbake, fisken kom etter, og nisene fulgte fisken.

Forskjellen nå er at 1970-tallsproblemet hadde én løsning. Ingenting på dagens liste er like avgrenset: varmere vann, arter som flytter nordover, fremmede arter, mikroplast og næringsbelastning fra en befolkning som har vokst siden forrige opprydding.

Slik ser det ut fra båten

Fra overflaten ser fjorden fin ut, og det er jo det som gjør den vanskelig å snakke om. Vannet er klart nok til å bade i, øyene er grønne, sjøfuglene sirkler skjærene. En rolig kveld med lavt lys over Nesodden ville du aldri gjettet at et økosystem holder på å falle fra hverandre under skroget.

Det er småtingene som røper det. Steinene under vannlinjen har et brunt, loddent belegg, og det er lurv. Snorkler du på grunna ved en av de ytre holmene, ser du leppefisk, kutlinger og krabber, alt sammen smått. Torsk ser du ikke. Vi passerer over dypt vann der ekkoloddet viser 80, 90, 100 meter, og et sted der nede tynnes oksygenet ut. Gjestene spør om dyrelivet, og av og til om fiskeforbudet, fordi de har sett et skilt på marinaen.

I høst lå jeg for anker utenfor Nakholmen mens gjestene badet. En skarv dukket opp tre meter fra skroget med en fisk i nebbet, for liten til å artsbestemme, svelget den hel og var borte igjen på fire sekunder. I en frisk fjord kunne den fisken vært en torskeyngel. Umulig å vite, men tanken kommer tilbake.

Fiskeregler og bestandstall endres. Fiskeridirektoratet er den levende kilden for gjeldende nullfiskeområder og redskapsregler, og Havforskningsinstituttet publiserer bestandstallene. Sist gjennomgått: juli 2026.